Ba flere om hjelp til å dø

Aktiv dødshjelp kan vanskelig diskuteres med folk som ikke har sittet ved sengekanten til et sterkt lidende menneske, mener Reidar Falkensten (40), fetteren til avdøde Bodil Bjerkmann. Han vitnet i går i rettssaken mot den pensjonerte legen Christian Sandsdalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sandsdalen ble i byretten dømt for overlagt drap på multippel sklerose-syke Bodil Bjerkmann (45). Det var en beveget Falkensten som i vitneboksen forklarte seg om kusinens sykdom og ønske om å dø. Bodil Bjerkmann ba både ham og venninnen Roberta Wiig (55) om hjelp til å begå selvmord og hjelp til å dø. Ingen av dem orket å oppfylle ønsket.

- Når noen som er så kjære, har det så vondt, fikk jeg etterhvert en følelse av at jeg kunne hjelpe henne å dø. Nå døde hun før jeg gjorde det. Det var godt, sa Falkensten, som flere ganger under forklaringen svelget, sukket tungt og trakk pusten.

Han måtte fram med lommetørklet etter å han fortalt om den siste dagen i kusinens liv, en dag han beskriver som den tyngste han har opplevd. Falkensten satt hos kusinen da hun døde av den overdosen morfin og Ketogan som Sandsdalen ga henne.


Verre enn døden

Falkensten og Roberta Wiig tegnet et bilde av Bodil Bjerkmann som en meget bestemt kvinne - modig, sterk, intelligent og med mange venner. Hun var så glad i livet at hun ikke klarte å gjøre slutt på det selv mens hun enda var i stand til det. Likevel hadde hun den overbevisningen at det er ting som er verre enn å dø. I flere år snakket hun om at hun ville begå selvmord når når sykdommen gjorde at hun ikke hadde noe verdig liv lenger.

- Jeg er takknemlig for at Sandsdalen hjalp henne da hun kom til den bestemmelsen at livet var verre enn døden, sa Wiig, som bebreider seg selv for at hun ikke syntes hun kunne gå så langt som å medvirke til selvmord.

Et av spørsmålene som diskuteres i Borgarting lagmannsrett er om den uhelbredelig syke Bodil Bjerkmann kunne fått et bedre tilbud fra helsevesenet, med faste pleiere og god smertelindring.

- Det var ikke helsetjenesten som ødela Bodils liv. Det var sykdommen, poengterte Roberta Wiig i sitt vitneprov.

Gjøres ustanselig

En av Sandsdalens venner som var til stede i retten onsdag, pensjonert professor Jens G. Hall ved Ullevål sykehus, hevder at omtrent alle leger har fått spørsmål om å utføre aktiv dødshjelp. Han vet ikke hvor mange som imøtekommer slike ønsker.

- Men dødshjelp gjøres på annen måte ved norske sykehus, ved å dra ut kanyler eller sløyfe medikasjon. Begge deler gjøres ustanselig, sier Hall til NTB.