Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Arbeidere fikk sparken da de ba om overtidstillegg:

Ba om overtidstillegg - fikk sparken

Nå har litauiske Violeta og Arunas vunnet mot fiskebruket på Skarsvåg i Finnmark i retten.

VANT: Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas fra Kaunas i Litauen vant over arbeidsgiveren sin i retten. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

LOFOTEN/KAUNAS (Dagbladet): Violeta, Arunas og ni andre arbeidere oppnådde denne uka full seier i Lofoten tingrett. Advokaten deres kaller det de har opplevd i Norge for «moderne slaveri».

For første gang har en stor gruppe litauiske fiskeriarbeidere som er utsatt for sosial dumping, gått rettens vei mot den norske arbeidsgiveren. Denne uka vant de sivilsaken de reiste.

Arbeidsgiveren, det nå konkursrammede selskapet Johan B. Larsen Fisk AS, er dømt til å betale 3,7 millioner kroner til de 11 arbeiderne for økonomisk tap, oppreisning og etterbetaling av overtidstillegg. Styreleder og daglig leder i selskapet, Arne-Johan Patrik Larsen, er holdt personlig ansvarlig for 2 millioner kroner. I tillegg er både selskapet og styreleder ilagt saksomkostninger på rundt 700.000 kroner.

- Jeg er uenig i dommen, og den vil bli anket, sier styreleder Arne-Johan Patrik Larsen til Dagbladet. Ut over det vil han ikke kommentere saken.

Larsen har personlig ført saken på vegne av seg selv og bedriften. I retten erkjente han at litauerne hadde krav på overtidsbetaling, men han avviste resten av kravene, og at han hadde et personlig ansvar.

VANT FØRSTE RUNDE: Gleden er stor hos Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas fra Kaunas i Litauen. De har vunnet i tingretten over sin norske arbeidsgiver. Paret er tilkjent rundt 700.000 kroner. Men arbeidsgiver anker dommen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
VANT FØRSTE RUNDE: Gleden er stor hos Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas fra Kaunas i Litauen. De har vunnet i tingretten over sin norske arbeidsgiver. Paret er tilkjent rundt 700.000 kroner. Men arbeidsgiver anker dommen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Glade arbeidere

- Det er godt å vite at rettferdigheten kan seire, skriver den litauiske arbeideren Arunas Jankauskas på Facebook.

- Vi er veldig fornøyd med dommen. Det var å forvente. Vi var sikre i vår sak, og nå er vi veldig glade, melder han og samboeren Violeta Misleniene i en mail til Dagbladet.

De 11 arbeiderne har kjempet i halvannet år for rettferdighet, etter usaklig oppsigelse på fiskebruket Johan B. Larsen Fisk AS i april i fjor. De jobbet på fiskebruk i Finnmark, men selskapet har hovedkontor i Lofoten, derfor har rettssaken gått der.

Dagbladet møtte samboerparet Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas i Litauen for noen måneder siden, der vi intervjuet dem om saken.

Vi møtte dem hjemme i deres nybygde bolig noen kilometer utenfor byen Kaunas i Litauen. De beklaget rot og uferdig hus.

Paret er oppgitt over behandling av litauiske arbeidere i Norge.

- Vi ba om å få betalt overtid etter å ha jobbet lange arbeidsdager, langt utover normal arbeidsdag. Vi så jo at nordmenn som jobbet sammen med oss, fikk betalt ekstra for overtid. Da vi krevde overtidsbetaling var beskjeden at fabrikken i så fall ville bli lagt ned og vi kunne dra hjem. De sa at vi hadde sparket oss selv fra jobben. Men vi gikk på jobb likevel, sier Arunas.

BLE SPARKET: - Da vi krevde overtidsbetaling var beskjeden at fabrikken i så fall ville bli lagt ned og vi kunne dra hjem. Sjefene sa at vi hadde sparket oss selv fra jobben, forteller Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas. Nina Hansen / DAGBLADET
BLE SPARKET: - Da vi krevde overtidsbetaling var beskjeden at fabrikken i så fall ville bli lagt ned og vi kunne dra hjem. Sjefene sa at vi hadde sparket oss selv fra jobben, forteller Violeta Misleniene og Arunas Jankauskas. Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Ga seg ikke

Arbeiderne møtte fortsatt opp på jobb hver dag i en ukes tid.

- Vi gikk på jobb så lenge døra sto oppe. Så ble den låst med påskriften «fabrikker er stengt». De slapp oss inn en gang. Da vi kom inn, fikk vi kastet arbeidstøyet ned for føttene våre, forteller Arunas. Han mener de ble behandlet på en nedlatende måte.

Ifølge Arunas var det nedslående å møte norske myndigheter da de ba om hjelp i saken. Ingen ville ta tak i saken når de utnyttede arbeiderne var i trøbbel.

- Vi var forvirret og diskuterte hva vi skulle gjøre. Deretter gikk vi til politiet, skatt og Arbeidstilsynet. Hvor kunne vi få hjelp? De vi møtte, visste ikke hva de kunne gjøre, sier Arunas.

Det endte med at de reiste sivilsak mot arbeidsgiveren.

Gjelder flere

Violeta mener saken har vært viktig å fullføre av hensyn til andre litauere som jobber i fiskeindustrien i Norge:

- Dette kan det være en lærepenge for andre fiskebruk som utnytter litauere. Det er mange fiskemottak hvor folk blir behandlet på denne måten.

Violeta forteller at de aldri visste når de skulle på jobb neste dag. Vi fikk beskjed om når vi skulle jobbe via Messenger - på kort varsel. Det var ydmykende, sier hun, og fortsetter:

- Som de fleste litauere reiser vi for å tjene penge, og prøver å tilpasse oss. Sjefene på fiskebruket bruker ansatte til å rekruttere andre litauere. Vi ble spurt om vi kjente «noen snille folk fra landsbygda». Kanskje de trodde at disse skulle finne seg i alt mulig?

I dommen fra Lofoten tingrett skriver dommeren om Messenger- meldingene litauerne fikk fra arbeidsgiveren: «….ordene som er benyttet er korte, bryske og kommanderende.»

Lydopptak av møter mellom ledelse og arbeidere, som ble gjengitt i retten, viser en ganske annen holdning enn vi er vant til i norsk arbeidsliv. Eksempelvis sier en litauisk representant for ledelsen følgende under en diskusjon: «Ikke motsi sjefen. Det er først og fremst uhøflig, og så er det ikke pent.»

Retten mener at « … saken bærer tydelig preg av å være utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft.»

«Moderne slaveri »

De litauiske arbeidernes advokat, Lina K. Smorr, ble sjokkert over det hun fikk se da hun jobbet med denne saken.

KJENT MØNSTER: Advokat Lina K. Smorr mener dommen er prinsipielt viktig. Foto: Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS
KJENT MØNSTER: Advokat Lina K. Smorr mener dommen er prinsipielt viktig. Foto: Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig AS Vis mer

- Dette er jo en form for moderne slaveri. Disse litauiske arbeiderne i fiskeindustrien må være i konstant beredskap, og må jobbe når de blir tilkalt. Hvis de nekter, blir de sendt hjem, sier Smorr.

Hun er selv opprinnelig fra Litauen, og forteller at dommen har vakt oppsikt på et litauisk forum på Facebook, hvor arbeiderne som gikk til sak, får mye støtte.

- Dette er en prinsipiell og viktig dom. At den blir anket inn for lagmannsretten er en fordel. Den kan bli førende for flere liknende saker framover, mener Smorr.

Får ikke alt

Siden Johan B. Larsen Fisk AS nå er slått konkurs, vil bare deler av kravet bli dekket gjennom konkursboet og lønnsgarantiordningen hos Nav. Det personlige kravet på 2 millioner kroner mot styreleder/daglig leder vil uansett bli stående.

- Ved at styreleder hefter for store deler personlig, får saksøkerne muligheten til å få dekket større deler av sine krav, selv om selskapet er konkurs, sier Smorr.

Retten slår fast at styreleder har plikt til å sørge for at selskapet følger Arbeidsmiljøloven. Retten mener at Larsen ikke har sørget for at virksomheten er forsvarlig organisert.

Advokat Smorr mener det er viktig å fastslå personlig ansvar i denne typen saker.

- Jeg bistår klienter i en flere saker hvor jeg ser at et selskap drives på bekostning av arbeidstakere som ikke får betalt for arbeidet de utfører og ikke får overtidsbetalt. I flere saker ser jeg en bevisst strategi i selskapet, forteller hun, og fortsetter:

- Det ansettes ressurssvake utenlandske arbeidstakere som er villige til å akseptere dårligere lønnsvilkår fordi alternativet er å bo i Litauen hvor lønnsnivået er betydelig lavere og hvor de risikerer å ikke ha nok til livets opphold. Når enkelte arbeidstakere tør å stå mot arbeidsgiver, blir selskapet slått konkurs og selskapet er for lengst tømt for midler.

««Dette er jo en form for moderne slaveri»» Lina K. Smorr, advokat

Hun viser til at de som driver selskapet har da tjent gode penger i en periode, mens lønnskravene til arbeidstakerne blir dekket gjennom NAV lønnsgaranti. Eierne sitter dermed med netto fortjeneste, mens tapet lempes over på NAV lønnsgaranti.

Smorr understreker:

- Det er derfor viktig å fastslå et personlig ansvar for dem som driver selskaper på denne måten. Det at de som driver disse selskapene risikerer betydelig personlig ansvar når de organiserer driften med bevisst utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, vil forhåpentligvis sende ut et signal og bidra til en gradvis endring i utsatte bransjer.

Som litauer selv, får Smorr ofte klienter fra Litauen. Hun får nesten daglig henvendelser fra personer som ikke får overtidsbetalt og som blir urettmessig oppsagt når de begynner å klage på forholdene.

Ifølge dommen er det faktum at Johan B. Larsen Fisk AS er tatt under konkursbehandling særlig egnet til å gi styreleder/daglig leder et personlig ansvar i denne saken.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media