MASSIV OPPMERKSOMHET: En baby som ble funnet forlatt telefonkiosk i 1954 fikk mye medieoppmerksomhet. Folk engasjerte seg for å finne ut hvor spedbarnet kom fra. Foto: Meagan Flynn/The Washington Post
MASSIV OPPMERKSOMHET: En baby som ble funnet forlatt telefonkiosk i 1954 fikk mye medieoppmerksomhet. Folk engasjerte seg for å finne ut hvor spedbarnet kom fra. Foto: Meagan Flynn/The Washington PostVis mer

Babyen ble forlatt i en telefonkiosk. 64 år seinere er mysteriet løst

- Barna hadde hørt denne dype, mørke hemmeligheten til min biologiske mor, men de var ikke sikre på om den var sann eller ikke.

Det var en tidlig januarmorgen i 1954 at to menn fant et lite spedbarn i en pappeske. Barnet lå inne i en telefonkiosk ved en restaurant i nærheten av Lancaster i Ohio. Spedbarnet var tullet inn i tepper. I esken lå også ei flaske melk.

Funnet av den blåøyde babyen fikk mye oppmerksomhet.

I Lancaster Eagle-Gazette, sto det å lese at det var vanskelig å vite hvor lenge babyen hadde ligget i esken, men at barnet var frossent og kald. Det samme var melken.

Mange meldte seg villig til å adoptere babyen. Flere prøvde også å hjelpe politiet med å identifisere den forlatte babyen, skriver The Washington Post.

Hvem som hadde forlatt babyen og hvorfor skulle likevel forbli et mysterium i flere tiår.

Barna begynte å spørre

Barnet i esken ble adoptert og fikk navnet Steve Dennis.

I Dennis' fødselsattest står det ingenting om når han er født eller hvem hans foreldre var. Det står bare at han ble funnet i en telefonkiosk.

Ifølge Lancaster Eagle Gazette visste Dennis at han var rundt to måneder gammel da han ble funnet.

Da han var tre år fikk han vite at han var adoptert av sine fosterforeldre Stanley og Vivian Dennis. Han vokste opp hos dem i Arizona og følte at de var hans virkelige foreldre.

- Heldigvis fortalte foreldrene mine tidlig at jeg var adoptert. Det påvirket meg egentlig ikke så mye. Når man hører det ofte har det ikke så stor påvirkningskraft, sier han.

Dennis var tidlig i tenåra da han fikk høre historien om hvordan han var blitt funnet, men klarte ikke tro på at historien var sann.

Det var da hans to barn på 14 og 18 år mange år seinere begynte å stille spørsmål at Dennis prøvde å finne ut mer. Døtrene fikk Dennis til å sende sitt DNA til nettstedet Ancestry.com. Det skulle vise seg at DNA-sporet skulle lede ham på riktig vei.

«Jeg tror jeg vet hvem moren din er»

Da DNA-analysen kom tilbake i januar, fulgte det også med en beskjed. Beskjeden var fra en mann som hadde matchende DNA med Dennis. Mannen skulle vise seg å være Dennis' fetter.

- Han sa: Jeg tror jeg vet hvem moren din er. Vi har gjennom hele livet hørt at vi er i slekt med et spedbarn som ble etterlatt i en telefonkiosk, sier Dennis.

Gjennom fetteren fikk Dennis kontakt med sin halvsøster som bor i Baltimore i Maryland. Også hun hadde hørt historien da hun vokste opp.

- Barna hadde hørt denne dype, mørke hemmeligheten til min biologiske mor, men de var ikke sikre på om den var sann eller ikke, forteller han.

Ble tvunget

Dennis har også fått vite historien om hva som skjedde denne kalde januardagen for 64 år siden.

Dennis' biologiske mor var 18 år da hun skal ha blitt tvunget til å gi fra seg barnet av Dennis' biologiske far. Faren skal ha lovet henne å gifte seg med henne hvis hun forlot barnet.

Paret skal ha vært på reise gjennom Ohio fra Kentucky hvor Dennis var født. De var på vei tilbake til Maryland da faren tok barnet og etterlot ham i telefonkiosken. Faren hadde seinere forsvunnet.

Moren, som nå er i 80-åra, giftet seg seinere med en annen mann og fikk to døtre.

- Moren min har endelig sagt at hun vil treffe meg, sier Dennis, som nå skal treffe sin biologiske mor for første gang.

Et godt liv

Dennis forteller at han har hatt et godt liv. Gjennom 22 år har han vært gift med sin kone Maria som han har to barn med. Nylig pensjonerte han seg fra jobben som kiropraktor.

Selv om han gjerne skulle ha visst mer om sitt tidlige liv, vil han ikke presse moren for å få detaljer.

- Jeg skulle gjerne ha visst min fødselsdato, men ifølge min søster husker hun ikke. Jeg skal bare høre hva hun har å si. Man skal ikke plage en 85 år gammel dame. Jeg blir glad for alt hun kan ha å si, sier Dennis.