Både lik og løgn går i glemmeboka

Den føderale informasjonsministerens sans for ytringsfrihet er overveldende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den føderale informasjonsministeren holdt pressekonferanse. Den handlet om fem serbere, angivelig sendt av den franske etterretningstjenesten for å drepe Milosevic etter å ha kjempet i Zaore på Mobutus side, drept muslimene i Srebrenica, hjulpet Djukanovic i Montenegro, arbeidet for statsminister Dodik i Republika Srpska, og som serbiske frivillige i Kosovo ha forsøkt å likvidere en albaner som sviktet sine franske arbeidsgivere, sannsynligvis utført attentatet på Draskovic og mye, mye mer. Tidligere i uka benektet informasjonsministeren at journalistene hadde rett til objektiv offentlig kritikk og krevde at de skulle være statens advokater, ikke dommere. Hans sans for ytringsfrihet er overveldende.

Varmeverkene i byene Pirot og Nis er avslått på grunn av oljemangel. Varmeverksjefen i Pirot er fengslet, kollegaen i Nis er etterlyst mens oljen, sendt av EU, fremdeles står i tollen.

Ifølge KFOR er det færre problemer i Kosovo nå, bare 2- 3 drepte om dagen. Ifølge Bernhard Kouchner har Kosovo aldri vært multietnisk. Franskmannen tar feil. Men med Milosevic i første omgang, NATO i andre og UCK i ekstraomgangene kan det bli sant ganske snart. Imens hagler gjensidige beskyldninger om hvem som er skyldig for at kaoset i Kosovo ikke avtar, mens snø og vakre ord faller over nedbrente hjem og hjemløse flyktninger.

Fra det amerikanske utenriksdepartements påstand om 500000 savnede og drepte albanere per 19. april, via William Cohens 100000 drepte per 16. mai og NATOs påståtte kolonne på 35000 forsvunne albanske flyktninger fra samme tid til det britiske utenriksdepartements uttalelse om omkring 10000 albanere fra 17. juni og Haag-domstolens Carla del Pontes 2108 totalt drepte og omkomne med ulik etnisk bakgrunn i de viktigste 150 undersøkte av 400 antatte massegraver per 31. oktober. Foreløpig ikke flere drepte enn i NATOs bombing. Fra fortellingen om Trepca-gruvene som en enorm massegrav og The Mirrors sammenlikning med Auschwitz er ingen ting funnet. Selv én drept er en for mye. Og selv én løgn er en for mye. Men både lik og løgn går i glemmeboka som så mange ganger før.

Et par undervisningsopplegg i et alternativt akademisk nett - en slags friundervisning - avlyses fordi lærere trues med sparken fra sine fakulteter. Av oss lærere forventes at vi skal være dyktige, forske i fremste rekke, at vi skal være samfunnsengasjerte, tapre forkjempere i kampen for demokrati, ha riktige svar på alle krav, arbeide 16 timer i døgnet og leve på 15 kroner per dag... pluss føle dårlig samvittighet når vi ikke klarer å fungere som overmennesker.

Men Seselj skal nå utnevnes til professor ved det juridiske fakultetet i Beograd. Ligger det ikke mye forskning bak, så ligger det i alle tilfeller mye makt.

På veien hjem treffer jeg en venn, flyktning fra Kroatia. For at han skal komme tilbake til sitt hjem, må en kroat ut av hans hjem, for at kroaten skal hjem, må en muslim ut av hans hjem, for at en muslim skal hjem, må en serber ut, for at en serber, må en albaner ut, for at... Han sier at han drømmer om å høre sin gamle støvsuger. Dumt, sier han.

Et norsk ordtak sier at selv en mørk morgen kan bli til en god dag. En morgen på ti år er vel noe i meste laget. Trøttheten og likegyldigheten begynner å bli en kronisk sykdom i traktene her. Også troen på at alt vil ende i rein katastrofe.