Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Både løve og lam

Norge øker ambisjonene i Afghanistan. Løven og lammet skal utvikles side om side, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORGES POLITISKE linje i Afghanistan ble i går framlagt av utenriksminister Jonas Gahr Støre og akseptert av alle partier på Stortinget. Det betyr at norske militære styrker vil være utplassert i landet på ubestemt tid. Den sivile innsatsen trappes kraftig opp slik at den i bruk av ressurser kan måle seg med den militære. Målet er en gradvis afghanisering av konflikten, dvs. at lokalbefolkningen overtar ansvaret for sikkerhet, politiske institusjoner og infrastruktur innenfor helse, skole og kommunikasjon. Militære og sivile oppgaver skal samordnes, men ikke sammenblandes, hevdes det.

REDEGJØRELSEN som utenriksministeren ga til Stortinget i går, inneholdt mål som er mer ambisiøse enn hva som er synlig ved første øyekast. Høye mål på det sivile området kan være en riktig strategi i letingen etter en avslutning på krigen. Samtidig vil det være meget krevende – noen vil si halsbrekkende urealistisk – å omdanne den fragmenterte og korrupte narkotikastaten Afghanistan til et fungerende samfunn med noenlunde respekt for folkestyre, rettsstat og menneskerettigheter. Kanskje er dette riktige suksesskriterier på veien mot en farbar exit-strategi, dvs. en definisjon av når vi kan trekke oss ut. Det er også en linje som krever stor politisk og militær tålmodighet.

STORTINGET bekymret seg ikke over dette i går. Tvert imot ble redegjørelsen fra Jonas Gahr Støre mottatt med en unison og umiddelbar begeistring som er sjelden under stortingssalens gylne tak. Selv FrP er nå for utviklingshjelp, bare den foregår bak allierte bajonetter og er en del av krigsmålet. SVs Ågot Valle trippet i sitt innlegg rundt alle konflikter med munnen full av velvilje. I likhet med mange andre la hun avgjørende vekt på hvordan engasjementet i Afghanistan bidrar til kvinnefrigjøring. Slik er denne konflikten også den første krig i verdenshistorien med et feministisk mål. Det vi ser er at regjeringens satsing på samordnet militær og sivil innsats, gir grunnlag for bred enighet i Stortinget. Den tilfredsstiller både haukenes ønske om forpliktende militær innsats, og duenes behov for å vise til at den humanitære hjelpen gir betydelige og synlige resultater.

REGJERINGENS dobbeltgrep med lik satsing på sivile og militære virkemidler, er foreløpig en nokså norsk strategi. Jonas Gahr Støre sa i går at regjeringen vil arbeide for at den også aksepteres som NATOs linje i Afghanistan. Det er kanskje mer realistisk enn hva mange vil tro. Over hele verden foregår det nå nytenkning når det gjelder bruken av militær makt for å nå politiske mål. Etter katastrofene i Vietnam og Irak og problemene på Balkan og i Afghanistan, er det voksende forståelse for våpnenes begrensninger. Våpen sender kraftige budskap, men de vinner sjelden hoder og hjerter. Det tok britene 38 år å få til en noenlunde fredelig situasjon i Nord-Irland. Slikt viser hvor vanskelig det er å nedkjempe opprør bare med teknologi og ildkraft.

DERFOR HAR utenriksministeren rett når han sier at «løsningen på utfordringene i Afghanistans må finnes politisk», og at det bl.a. handler om å bidra til den afghanske statens legitimitet og om å binde landet sammen gjennom forsoningspolitikk. Problemet med Støres redegjørelse er ikke at han gjemmer bort problemene som er knyttet til dette, men at han er lite konkret når det gjelder mulige løsninger. I sin redegjørelse i går nevnte han både korrupsjon og narkotika, men ga ingen konkrete synspunkter på hvordan disse giftige tvillingene skal bekjempes i praksis. Det er ikke uviktig når vi vet at kampen mot opiumsproduksjonen til nå har feilet totalt. Produksjonen og eksporten vokser og forgifter hele samfunnslegemet.

DET ER IKKE BARE i Stortinget at Jonas Gahr Støre og regjeringen har framgang. I går offentliggjorde NRK en meningsmåling som viser at et flertall på 57 prosent svarer ja på om Norge bør delta i NATOs operasjoner i Afghanistan. Dette er en vesentlig framgang i forhold til andre målinger som har vist et flertall mot krigen, både i folket og i de fleste partiene. Det sier seg selv at det er uhyre viktig for regjeringen og dens allierte å ha flertallet på sin side i en så viktig sak. At 32 prosent er mot krigen, kan likevel ikke knipses bort. Om vi ser bort fra EU-kampen, har motstanden i folket aldri vært større i en viktig utenriks- eller sikkerhetspolitisk sak. At dette knapt gjenspeiles i Stortinget, bør i det minste mane til ettertanke. Alt tyder på at det blir god tid til det. Krigen kan komme til å vare i flere tiår.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media