Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Badende ildsjel

Navn: Kai Gjelseth Alder: 60 Yrke: Grafisk formgiver

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han har nylig tatt dampbad i Aleppo, Damaskus og Jemen - og har i mange år svømt i vage løfter fra Oslo kommune. I går stupte han ut i Vestkantbadet i Oslo etter at det har vært tørrlagt i sju- åtte år. Like før hadde ordfører Per Ditlev-Simonsen klippet det røde silkebånd og erklært det 70 år gamle badet for gjenåpnet. Det ville aldri skjedd uten innsatsen til Kai Gjelseth og hans medsammensvorne i Vestkantbadets Venner. Hadde ikke de mobilisert og kjempet og aldri akseptert et nei, ville badet i dag vært tørrlagt møterom for Viken Energi.

Den skjeggete kjempen fra Fagerborg i Oslo er til daglig 1. amanuensis i grafisk formgivning på Statens håndverks- og kunstindustriskole, SHKS. Men så ofte han kan, pakker han sekken og drar til steder hvor du vanligvis ikke treffer turister, verken utenlandske eller norske. Han har reist India og Indonesia på kryss og tvers i årevis, er lokalkjent på kamelmarkedet i Pushkar, Rajasthan. Før Sovjetunionen invaderte Afghanistan, kjørte han landet rundt i en Citroën 2CV varebil som totalhavarerte og fikk ny aksling av en lokal smed i Mashar I Sharif.

Han har reist i fotsporene til Arthur Rimbaud fra fødestedet i Frankrike, der han gjorde seg ferdig med sin poetiske raptus før han var 20 år, til hans obskure virksomhet som kaffe- og våpenhandler på begge sider av Rødehavet.

Videre er han ansvarlig for gulvpoesien på Gardermoen: vers og ordtak på 14 ulike språk, nedfelt i gulvet. Her kan den reisende se ned og få livsvisdommer som «Du bør ikke eie mer enn du får med deg opp i et bjørketre», «Mot tungsinn, prøv plommer» og «Der kjem ingen lenger enn han skal». Tekstene er laget i messing, stål eller kobber, med unntak av seks tekstplakater som ligger under herdet glass.

Når han ikke reiser eller gjenåpner bad eller underviser eller lager frimerker (sparkstøttingen, kjelken og votten er hans, blant mange andre), prøver han å utvide døgnet for å få ferdig sin bok om Arabia, som kommer på Aschehoug neste år. Ikke mindre enn tjue omfattende reiser har han foretatt til alle deler av den arabisktalende verden. Han har reist på ymse vis gjennom brennende ørkner og besøkt beduiner og steder hvor få europeere har vært.

Han har tatt tusener av bilder der og mange andre steder og har faktisk orden i sitt billedarkiv. Dessuten samler han på skilt, esker, penner, venner, bøker, kort sagt det meste.

Han sier med sin venn Jan Erik Vold: «Å være norsk er flott; å være bare norsk er en katastrofe».