STRITT: Forbundskansler  Angela Merkel tok imot president Nicolas Sarkozy i Berlin i går, for å forberede dagens toåppmøte i Brussel. De kom fram til felles standpunkter seint på natta. Foto: AFP PHOTO / ODD ANDERSEN/Scanpix
STRITT: Forbundskansler Angela Merkel tok imot president Nicolas Sarkozy i Berlin i går, for å forberede dagens toåppmøte i Brussel. De kom fram til felles standpunkter seint på natta. Foto: AFP PHOTO / ODD ANDERSEN/ScanpixVis mer

Bære eller briste for euroen

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland og president Nicolas Sarkozy ble i natt enige om en ny redningsplan for Hellas foran det viktigste toppmøtet i euroens historie i Brussel i ettermiddag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det tok sju timer og klokka var 02 i Berlin i natt da lederne for de to største økonomiene i EU kom til enighet.

Sjefen for Euro-banken i Frankfurt, Jean-Claude Trichet, deltok også i drøftingene. Presidenten i Det Europeiske Rådet, Herman Van Rompuy, deltok gjennom telefon.

Men først når toppmøtet for de 17 stats- og regjeringssjefene møtes i Brussel etter klokka 13 i ettermiddag får vi vite hva det fransk-tyske forslaget går ut på.

Det ekstraordinære toppmøtet kommer etter tre måneder med nytteløs krangel mellom landene.

Ny støtte Hellas trenger 110 til 120 milliarder euro for å dekke sine utgifter fram til 2014, i tillegg til den lånepakka på 110 milliarder euro som landet fikk i fjor, men som bare holder landet flytende til over sommeren.

Det vanskelige spørsmålet er om og hvor mye private banker, forsikringsselskaper og ulike fond skal betale for å redde Hellas. Merkel har forlangt «betydelige» private bidrag for å ville skyte inn ytterligere statlige skattepenger.

Men Trichet og Euro-banket har på det sterkeste advart mot dette, fordi det kan kalles «mislighold» av gresk gjeld, altså statskonkurs.

Bank-skatt Sarkozy har foreslått en skatt for bankene som kunne få inn 10 milliarder euro hvert år i fem år, altså 50 milliarder euro. Skatten ville være på 0,0025 prosent på alle verdier i bankene i de 17 euro-landene.

Pengene kan gå til Stabiliseringsfondet i EU, som kunne kjøpe greske statsobligasjoner i andrehåndsmarkedet fra private långivere, eller pengene kunne lånes til Hellas som kunne kjøpe tilbake egen gjeld.

I andrehåndsmarkedet kan man nå kjøpe gresk gjeld til rundt halv pris, så dette ville skjære ned den greske gjelda.

Den greske gjelda på 350 milliarder euro kunne minskes med 20 prosent, tror de som har arbeidet med forslaget.

Utsettelse Men Merkel har vært lunken til forslaget. Et annet forslag er å «overbevise» de som sitter med greske obligasjoner, altså banker og forsikringsselskap, om å bytte ut de obligasjonene som forfaller de neste sju åra med nye obligasjoner som forfaller om 30 år.

Det vil si å forlenge avdragstida på greske lån. I stedet for å betale får Hellas en utsettelse.

Dette ville, mener de som har regnet på det, gi gresk gjeld en såkalt «hårklipp» verd om lag 90 milliarder euro, tilsvarende 25 prosent av gjelda.

Ikke begge deler Analytikere og politiske iakttakere tror det enten kan bli bank-skatt eller forlengelse av lånene, men ikke begge deler.

Fordelen med en bank-skatt er at den ikke fører til gresk mislighold. Ulempen er at skatten rammer alle banker like mye enten de har lånt Hellas uansvarlig mye penger eller ikke.

Bankene har naturligvis satt seg sterkt imot denne skatten. I utlandet er det særlig franske, men også tyske og naturligvis greske, banker som sitter med gresk gjeld.

Ulempen med å forlenge lånenes løpetid er at det innebærer mislighold, i alle fall midlertidig.

Dramatisk Gjennombruddet i Berlin kom da president Sarkozy dro til et møte med forbundskansler Merkel i går ettermiddag for å spise kveldsmat «tête à tète» på en restaurant i den tyske hovedstaden.

De hadde kvelden før snakket på telefonen uten å bli enige. Merkel hadde til og med truet med å ikke dra til toppmøtet, fordi det var så usikkert om man kunne enes om noe.

Det ville innebære en full fiasko og enda verre krise for euro-samarbeidet.

Når Sarkozy, i siste liten og i all hast, drar til Berlin nærmest for å hente Merkel til toppmøtet, sier det en del om dramatikken. Også temmelig dramatisk innkalte i går José Manuel Barroso, presidenten i EU-kommisjonen, på kort varsel til et pressemøte i går.

Han la fram en utvetydig advarsel mot et toppmøte uten klare vedtak:

- De negative følgene vil merkes i alle kroker av Europa og utenfor, sa Barroso.

Solidaritet Herman Van Rompuy, det nærmeste man kommer et statsoverhode i EU, som leder toppmøtene, forsøkte å sammenkalle til toppmøte sist fredag. Men Merkel strittet imot.

I stedet ble det i dag, på Belgias nasjonaldag, en ironisk symbolikk som ikke kan oversees.

EU er splittet mellom de rike landene i nord og de gjeldstyngede i sør, og solidariteten er satt på prøve. Belgia er i ferd med å sprekke mellom det rike Flandern i nord og det fattigere Vallonia i sør, fordi Flandern ikke lenger vil «fø på» vallonerne, som de sier.

For de 17 stats- og regjeringssjefene på toppmøtet er det i ettermiddag anledning til å få med seg en belgisk militær parade og kanskje å være med å feire Belgia, kanskje for siste gang, før det landet som er vert for EU forsvinner.