FLASKEPOST TIL STJERNENE: Om noen romfarende vesener der ute mot formodning skulle finne den lille sonden i det store rommet, bærer den en hilsen om hvem vi er, hvor vi er og når vi er. Den såkalte pioneerplaten viser blant annet solas posisjon i forhold til sentrum av galaksen, jordas posisjon i forhold til sola, noen egenskaper hos grunnstoffet hydrogen og en tegning av en naken mann og kvinne. Foto: NASA
FLASKEPOST TIL STJERNENE: Om noen romfarende vesener der ute mot formodning skulle finne den lille sonden i det store rommet, bærer den en hilsen om hvem vi er, hvor vi er og når vi er. Den såkalte pioneerplaten viser blant annet solas posisjon i forhold til sentrum av galaksen, jordas posisjon i forhold til sola, noen egenskaper hos grunnstoffet hydrogen og en tegning av en naken mann og kvinne. Foto: NASAVis mer

- Bærer med seg en beskjed til romvesenene greier å finne den

«Pioneer 10» er dømt til en evig ferd mellom stjernene. Nå er det 40 år siden romsonden ble skutt opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Beskrevet som en av de mest suksessrike romferdene noensinne, er det nøyaktig 40 år siden en liten sonde la ut på en bemerkelsesverdig stor ferd inn i det ukjente. Og turen ut mot stjernene, som startet 2. mars 1972, kommer til å fortsette i milliarder av år, om enn i fullstendig stillhet.

Et siste hvisk «Pioneer 10» levde i 30 år og overgitt alle forventninger i det som skulle være et 21 måneder langt oppdrag. Den ble det første menneskeskapte objektet til å passere Mars' bane og asteroidebeltet, før den leverte de aller første nærbildene av gassgiganten Jupiter og dens måner.

Et siste lite «hvisk» ble mottatt 23. januar 2003. Så ble det helt stille. Nå er sonden over 15 milliarder kilometer unna jorda, og med en hastighet på 12 kilometer per sekund greier fartøyet å løsrive seg fra solsystemet og for alvor entre det kalde, enorme og ensomme rommet mellom stjernene.

«Pioneer 10» var en pioner i ordets rette forstand, på en tid da romferder var langt fra dagligdags, og de ytterste delene av solsystemet et uutforsket blant område på kartet, sier tidligere prosjektmanager på «Pioneer»-teamet, dr. Larry Lasher, til Dagbladet.

DE FØRSTE BILDENE: Mens vi i dag er bortskjemte på spektakulære bilder av for eksempel Jupiter, er det blant annet «Pioneer 10»s pionervirksomhet som har gjort dem mulig å ta. Her er noen av de over 500 bildene sonden sendte tilbake til jorda på 70-tallet. Foto: NASA
DE FØRSTE BILDENE: Mens vi i dag er bortskjemte på spektakulære bilder av for eksempel Jupiter, er det blant annet «Pioneer 10»s pionervirksomhet som har gjort dem mulig å ta. Her er noen av de over 500 bildene sonden sendte tilbake til jorda på 70-tallet. Foto: NASA Vis mer

- I dag, når vellykkede oppdrag i rommet er blitt rutine, er det vanskelig å se for seg spenningen under oppskytingen for 40 år siden, sier Lasher om 2. mars 1973, da sonden ble sendt til værs om bord en Atlas-Centaur-rakett fra Kennedy Space Center i Florida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Visste ikke om det ville overleve Ingenting var rutine da et 258 kilo tungt romfartøy for første gang i historien skulle bevege seg gjennom noen av solsystemets mest ugjestmilde steder. Særlig de ekstremt fiendtlige forholdene rundt Jupiter kunne vise seg å gjøre kort prosess med elektronikken.

- Med all usikkerheten om den ville overleve asteroidebeltet - regionen med støv og stein mellom Mars og Jupiter - samt den intense strålingen fra Jupiter, var det langt fra sikkert at «Pioneer 10» ville bli en suksess, sier Lasher til Dagbladet.

Men «Pioneer 10» ble suksessen de ikke våget å ta for gitt. Banebrytende observasjoner i asteroidebeltet, målinger av solvinden, kosmisk stråling og forholdene rundt Jupiter la grunnlaget for videre utforskning, og gjorde det mulig å sende opp sondene «Voyager 1» og «Voyager 2» noen år senere.

ADJØ: «Pioneer 10», «Pioneer 11», «Voyager 1» og «Voyager 2» er på vei ut av solsystemet fra hver sin kant. Grafikk: NASA
ADJØ: «Pioneer 10», «Pioneer 11», «Voyager 1» og «Voyager 2» er på vei ut av solsystemet fra hver sin kant. Grafikk: NASA Vis mer

«Pioneer 10» er akkurat nå på vei ut av solsystemet og generelt på vei mot stjernebildet Tyren og stjernebildet Tyren. Til tross for sondens store hastighet, relativt til mer kjente jordlige forhold, vil det ta over to millioner år før den i teorien kan være framme.

En «ukjent» kraft Men noe er rart. Sonden, i likhet med søsterfartøyet «Pioneer 11» som ble sendt opp året etter, beveger seg ikke helt som de burde, og hastigheten avtar litt mindre enn den burde på grunn av solas tyngdekraftpåvirkning.

Årsaken til denne såkalte «Pioneer»-anomalien var lenge helt ukjent, men hypoteser som gikk på gravitasjonspåvirkning fra hittil ukjente objekter, gasslekkasjer og friksjon fra støv er blitt foreslått, i tillegg til mer eksotiske forklaringer som forsøker å felle Newton og Einstein.

Men utallige timer med granskning og detektivarbeid har avslørt at forklaringen trolig er av det kjedelige slaget, og at den uventede fartsendringen skyldes varme fra plutoniumet om bord, ifølge popsci.com.

En beskjed til E.T. «Pioneer 10» ble ikke bare spekket med vitenskapelig instrumenter. Sonden bærer også en beskjed til noen eller noe som måtte finne den i mørket, etter påtrykk fra den legendariske astronomen Carl Sagan.

Sammen med astronom Frank Drake, som skrev den berømte likningen for å kalkulere hvor mange intelligente, utenomjordiske sivilisasjoner som potensielt finnes i Melkeveien, designet han de såkalte pioneerplatene. «De skal si noe om hvem vi er, hvor vi er og når vi er», forklarte Sagan.

- Og nå, førti år etter, driver «Pioneer 10» inn i interstellart rom, med en plakett som kan informere intelligent liv om romfartøyet og dets opphav. Lenge leve «Pioneer»! avslutter tidligere «Pioneer»-manager Larry Lasher i NASA.

Mystiske vesener Risset inn i den gullanodiserte aluminumsplaten, er blant annet en oversikt som viser solas plassering i forhold til sentrum av galaksen og 14 pulsarer. Den viser også jordas plassering i forhold til sola, og ruten sonden tok via Jupiter på vei ut av solsystemet.

- Vi tror denne informasjonen vil være åpenbar for alle samfunn som er i stand til å reise mellom stjernene, sa Carl Sagan, før han la til at det kunne være vanskeligere å tyde betydningen av den nakne kvinnen og mannen, som er lagt over en tegning av romfartøyet sett fra siden.

PIONER: «Pioneer 10» var den første romsonden som passerte Jupiter. En prosjektmanager på teamet som satte sonden i rommet sier til Dagbladet at de ikke visste om den ville overleve strålingen. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX
PIONER: «Pioneer 10» var den første romsonden som passerte Jupiter. En prosjektmanager på teamet som satte sonden i rommet sier til Dagbladet at de ikke visste om den ville overleve strålingen. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX Vis mer

- De to vil være mer mystiske, for det er usannsynlig at det finnes mennesker andre steder, selv om det kan være andre vesener, sa Sagan.