Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bagdad-bloggeren tilbake

Salem Pax skrev om bombene i Bagdad direkte på nettet. Nå er han endelig tilbake med sin weblog om livet i Irak etter Saddam.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under krigen i Irak skrev den da ukjente dagbokskribenten Salam Pax hvordan han opplever krigen fra sitt hjem i Bagdad, usensurert, rett på nett.

Tusenvis av nettlesere fulgte spent med på hans rapporter som han la ut på webloggen sin, et personlig nettsted med hyppige oppdateringer. Nettsida ble så populær at den ofte var vanskelig å komme inn på.

Usensurert

Helt uten amerikansk eller irakisk sensur rapporterte han om hvordan det var å være i Bagdad mens bombene haglet. Han var svært hemmelighetsfull, for hadde han vært kjent for de irakiske myndighetene hadde han blitt drept, siden han kritiserte Saddam. Salem sa han var 29, at han var mann og bodde i Bagdad.

Salem fortalte om to timers kø på bensinstasjoner, propagandasendinger på fjernsyn, om alle butikkene som var stengt og om folk som hamstret som gale.

I mars ved utbruddet av krigen rapporterte Salem hyppig. Det hadde han gjort i et halvt år da. Så ble det stille. Folk bekymret seg. Var han såret eller død? Kunne det være nettilgangen som var stoppet?

Spekulasjonene om Salem har gått høyt på nettet. Teorier om hans identitet og hvor han er har haget. Det har også blitt spekulert i hvem hans venn Raed er, som bloggen er navngitt etter. Noen mente CIA sto bak, andre var sikre på at dette bare var tull.

Flere og flere ble overbevist om at han var en iraker i Bagdad. Det ville ha vært vanskelig for noen utenfor å rapportere så detaljert som han gjorde.

Salems nye notat

I går kom det endelig nye innlegg i Salems weblogg. Han skriver at han har funnet en nettcafe som lover billig nett. Det betyr at han kanskje vil skrive i bloggen sin hver uke framover.

Og nå forteller Salem om krigen og dens etterdønninger. Notatene hans fra april mens krigen ennå sto på er endelig ute på nett. Les bare:

- La meg forteller dere en ting først. Krig suger. Når bombene slippes over hodet ditt og du hører maksingevær, så tenker du ikke på den «nært forestående friheten» lenger.

- Men nå høres jeg ut som taxisjåførene jeg krangler med hver dag. Foruten å ta hårreisende priser (det kan man egentlig ikke ta dem for, bensinen er ti ganger dyrere nå, om du i det hele tatt kan få tak i), sier de at det ikke var et sånt rot da vi hadde Saddam.

- Vi irakere må ha korttidshukommelse, eller så blokkerer vi simpelthen bort de dårlige tidene. Jeg spør dem hvor lang tid det tok før vi fikk elektrisitet igjen etter den siste krigen. To år. Gass? Vann? Arbeid?

- Ting ser ganske bra ut nå. Livet har sin måte å gå videre på. Sansene våre er lammet, ting slutter å sjokkere. Om det er en ting man bør tro på, så er det at livet finner sine måter å fortsette på, mennesker er tilpasningsdyktige.

- Stjelinga fortsetter. For ei uke siden var det hotteste å stjele nummerskilt. Folk har begynt å ha dem inne i bilene sine for at de ikke skal bli tatt. Biler som ikke har nummerskilt stoppes på gata. Zillionvis av biler er stjålet og folk må få dem til å se legale ut med stjålne skilter.

- Noen må ha funnet ut at US Army må gjøre mer PR-arbeid. De har sendt soldater på snakke og gå-oppdrag. I Ameriyah-gata ble det parkert 4 stridsvogner for et par dager siden. Soldater i grupper på fem vandrer rundt i gata og snakker med butikkeiere og andre. De har våpen og vester, men prøver å se sympatiske ut. De ler og spør om priser. En av dem hadde en diger sekk med godteri og ungene hang etter han. De tilbød brød til voksne. Jeg så det samme andre steder senere.

- De farligste stedene å oppholde seg på nå er bensinstasjoner. Mange ulykker. Folk står i lange køer og mange dør. Man bør unngå folkemasser i disse dager.

Mediasirkuset

Journalistene er ikke så mange i Bagdad lenger. Salem Pax er en ivrig observatør av sine langt bedre betalte og mer profilerte kolleger.

- Ironien i de siste ukenes store mediafestival kalt «Irak War» er at det ikke har vært en eneste irakisk stemme med. En samtale overhørt på det irakiske mediasenteret:

Kvinnelig journalist 1: Åh, kjære, hvordan går det. Jeg har ikke sett det på lenge.

Kvinnelig journalist 2: Jeg tror sist gang var i Kabul.

Bla bla bla

Bla bla bla

Kvinnelig journalist 1: Jeg må springe nå, ser det i Pyongyang da, eller?

Kvinnelig journalist 2: Absolutt.

- Irak er borte fra overskriftene. Letingen etter en ny konflikt er i gang. Om det blir Syria slipper nettverkene å få så høye reisekontnader.

2. april:

Nå er jeg egentlig for sliten og skremt til å skrive noe som helst. Vi gikk ut for å se hva som var truffet. Alt gjør vondt. Jeg holder ikke ut å se på TV mer eller løgnene på nyhetene.

7. april:

Siden flyplassen ble tatt har vi ikke hatt elektrisitet. Vannforsyningen er ustabil. Vi skrur på generatoren fire timer daglig for å se på nyhetene. I dag satte far på generatoren igjen for å få nyheter om angrepet på sentrum av Bagdad. Vi så på de samme bildene i to timer til kuwaitisk TV viste bilder fra Fox News av amerikanske soldater i Al-Sijood-palasset. Rett etterpå så vi Al-Sahaf som benektet alt på nytt, alt som vi hadde sett for et par minutter siden. Han har begynt å si at Al-Jazeera har blitt et redskap i amerikanernes hender. Idiot.

Jeg har ikke vært ute på tre dager. Nå er vi 15 mennesker på Hotel Pax. Det er ikke trygt her.

10. april:

Det er tomt her nå. De fleste i familien har dratt tilbake til seg selv. Vi har hatt et par bra dager. Den 4. tok amerikanerne flyplassen, Den 7. gikk de inn i Bagdad, den 9. var de på Firdawsplassen. De møtte ikke noe motstand. De irakiske soldatene forsvant bare.

I går satte vi på generatoren igjen og så på nyhetene. Og hva så vi? Irakere som prøvde å få ned Saddam-statuen. At amerikanske soldater står så dypt i byen var ikke så overraskende som dette.

M. bor i nærheten av en av hovedveiene inn til Bagdad fra vest. Den amerikanske hæren har satt opp et kontrollpunkt her. Noen av soldatene bestemte seg for å overnatte på taket hans. Han var så redd og turte ikke bråke. Han holdt seg på gulvet og beveget seg ikke i det hele tatt. På morgenen hørt han dem knuse et vindu og at de var på vei inn i huset. Han sprang ut og ropte på dem. Han snakker godt engelsk og ba dem ikke ødelegge huset hans. De svarte at de hadde banket på kvelden før men ikke fått noe svar. De trodde ingen var der. Soldatene flyttet til et annet hus. I dag kom han til meg. Han har et hvitt tøystykke knyttet til bilantenna. - Det er dumt å å bevege seg uten i disse dager.

Les alle de nye inneleggene i Salems weblogg Where is Raed?

BAGDAD 7. MAI:</B> Bildet fra i går viser en amerikansk soldat som stopper en liten gutt fra å havne i trafikken. Salem forteller om PR-stunts fra soldatene. De prøver å bli venner med barna med godterier, står det i webloggen hans.
ROBBINGA FORTSETTER:</B> Ifølge webloggen er bilskilt noe av det mest etterspurte akkurat nå.
<B>FAREN ER IKKE OVER:</B> Det er færre nyheter fra Irak nå, men senest i går måtte amerikanske soldater overmanne denne irakeren som de hevdet hadde forsøkt å angripe en rekke amerikanske soldater.
<B>SOKKELEN TIL SADDAM:</B> Her sto tidligere en gigantisk statue av Saddam. Salem Pax trodde ikke sine egne øyne da han så irakere kjempet mot statuen 9. april. Dette var for han og hans familie krigens største ovveraskelse <a href=http://www.dear_raed.blogspot.com>skriver Salem.</a>
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media