Bak fasaden lurte frykten

Smilende og forelsket i verdensmetropolen New York. Det er slik Anne Orderud Paust og UD-ektemannen Per Paust vil bli husket av venner og kollegaer. Men for ekteparet var det siste året de fikk sammen preget av trusler, attentatforsøk og elendighet. 6. mai i fjor dør Per Paust av kreft. To uker seinere blir kona brutalt skutt ned og drept sammen med foreldrene på Orderud-gård i Sørumsand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De neste kapitlene i Orderud-saken, er velkjente og like uvirkelige:

Tre uker seinere blir Annes lillebror Per Kristian(45) og hans kone Veronica(27) anholdt og siktet for trippeldrapene. Noen dager tidligere er Veronicas halvsøster Kristin Kirkemo og hennes eks-kjæreste Lars Grønnerød arrestert og siktet.

Det blir runde på runde med fengslingsmøter, aktoratet og forsvarere anklager hverandre for lekkasjer til pressen, som på sin side leverer en dekning som savner sidestykke i moderne kriminaljournalistikk.

Etter fem og en halv måned i varetekt, blir de fire satt fri, med siktelsen hengende over seg. Det er en måned til inngangen på et nytt årtusen.

Drapsetterforskerne er ikke mindre overbeviste i dag enn de har vært hele tida. De har tatt de skyldige og mener motivet har sammenheng med den bitre familiestriden om Orderud gård. Men til tross for massiv politiinnsats er saken fortsatt ikke løst.

Kan det kanskje skyldes at de har begått den samme tabben som etterforskerne i Palme-saken som tidlig neglisjerte sidesporene under forfølgelsen av det antatte hovedsporet?

Muligens er løsningen nettopp å finne i ett av de mange sidesporene som aldri er etterforsket til bunns.

Bombene

Ett år før trippeldrapene - onsdag 15. juli 1998 - dukker det første sporet opp. Med det starter hele Orderud-saken, men ingen andre enn Orderud-familien har forutsetninger for å forstå det. Og selv ikke familiemedlemmene innser på dette stadium hvilket skjebnedrama de er i ferd med å bli viklet inn i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne dagen oppdager Anne Orderud Paust at noen har festet en bombe under bilen hennes, riktignok uten tennsats. Da hun seinere på dagen rutinemessig blir avhørt, nevner hun ikke at faren Kristian Magnus og broren er i strid om overtakelse av Orderud-gården. Anne Orderud Paust finner tvisten helt uvesentlig i denne sammenheng, og kan i grunnen ikke skjønne hvem som ville henne og ektemannen noe vondt.

Fredag drar hun og Per Paust til hans barndomshjem i Risør for å hvile ut. Der blir de boende til søndag 9. august. Ekteparet kommer ikke hjem til leiligheten i Gabelsgate 1 før ved midnattstider.

To dager seinere ved 05-tida om morgenen våkner Per Paust av at det siver bensin- og gass-stank inn fra oppgangen.

Hele gården evakueres og politiet finner en gassbeholder på utsida av parets inngangsdør. Den hjemmelagde brannbomben ville hatt en drepende effekt.

Nå melder en snikende følelse seg hos Anne Orderud Paust. Er det noen som hele tida overvåker dem? Hvordan kunne attentatmannen vite at de var nettopp hjemkommet fra Risør? Og er det noen sammenheng med bilbomben som politiet fjernet fra bilen hennes i forrige måned?

Æresfølelsen gjennomsyrer Orderud-familien. Faren nekter å tinglyse overdragelsen av gården til Per Kristian. Han vil nemlig ikke at omverdenen skal få vite at han er blitt kårkall. Seinere i politiavhør innrømmer Kristian Magnus at hele saken er "en skam for familien".

Anne Orderud Paust mener øyensynlig tida er inne til å bryte familiens æreskodeks og innlemme utenforstående om striden mellom faren og broren. Hun forteller derfor politimannen fra Oslo politidistrikt om arvestriden.

Anne Orderud Paust understreker likevel overfor politimannen at forholdet til broren alltid har vært godt, selv om de har hatt mindre kontakt etter at tvisten oppsto. Fra denne dag har politiet det de mener er å anse som hovedmotiv for trippeldrapet.

Bilbombesporet tar en ny vending i oktober i fjor da Lars Grønnerød blir siktet for bilbombeattentatet. Mistanken bygger på at han skal ha kjøpt dynamitt av den samme typen som ble funnet under bilen til Anne Orderud Paust.

Problemet for politiet er at Grønnerød på denne tida ennå ikke har truffet Veronica og Per Kristian Orderud. Det skjedde første seinere på sommeren 1998, først etter at attentatforsøket fant sted.

Politiet har arbeidet med å sikte Grønnerøds ekskjæreste Kristin Kirkemo for det samme. Tanken er at hun er bindeleddet mellom Lars Grønnerød og halvsøsteren Veronica og ektemannen Per Kristian. Men hittil har ikke det skjedd.

Kanne-sporet

Politiet har heller ikke kommet til bunns i det såkalte bensinkanne-sporet, som de under etterforskningen av attentatene karakteriserer som "svært viktig". Kannen ble funnet i oppgangen hvor gjerningsmannen hadde etterlatt den ved siden av bensinlunta han forgjeves forsøkte å sette fyr på.

En måned etter attentatforsøket mot Paust-ekteparets leilighet uttaler politiinspektør Gunnar Larsen ved Oslo politikammer at "mange har meldt seg men det er fremdeles rundt 20 kontantbetalende som vi ikke vet identiteten på. Disse er vi meget interessert i å komme i kontakt med." Larsen legger til at dersom de klarer å sjekke ut de fleste kjøperne har politiet en stor sjanse til å sirkle inn gjerningsmannen. Tilsammen var det snakk om 1120 grønne kanner som ble solgt til Statoil Norge 29. juni og 800 som ble solgt direkte til Statoil på Tøyen 13. juli fra finske Europak.

Mengden kanner å spore opp er minimal sammenliknet med tilsvarende prosjekter drapsetterforskere har gjennomført i andre større saker det siste tiåret. I jakten på seriemorderen Roger Haglund som er dømt for å ha tatt livet av fire mennesker i Tistedal, sporet drapsetterforskerne opp tusenvis av Mefisto-sko i Sverige og Norge på jakt etter morderen.

Politiets interesse for kanne-sporet ser ut til å ha avtatt kraftig etter at forfølgelsen av hovedsporet tok til.

Flykter til USA

Når broren vinner fram med sitt krav overfor faren i arvestriden, har Anne Orderud Paust og ektemannen forlatt Norge og søkt ly i USA. Per Paust har fått vikarjobb i New York for generalkonsul Jan Flatla, som skal ha en større hofteoperasjon. Anne Orderud Paust har fått fire måneders permisjon som forsvarsminister Dag Jostein Fjærvolls personlige sekretær.

Dagbladet møter ekteparet i New York, men de har fortsatt politiets advarsel i minne om lav mediaprofil.

UD-byråkraten Per Paust unnlater likevel ikke å nevne hvor deilig det er å ha lagt gamlelandet langt bak seg:

-Det skal bli godt for Anne og jeg å få leve et normalt liv igjen.

Hjemme i Norge avstår politiet fra å kommentere om ekteparet har politibeskyttelse i USA.

-Men uansett er det bra at de nå har forlatt landet. Vi kan ikke garantere at den skyldige ikke slår til for tredje gang, sier politiinspektør Gunnar Larsen. Anne Orderud Paust nyter livet med Per Paust, men er likevel engstelig. Det forteller hun venninner over telefonen og i brev hun skriver. Hun skriver også at ektemannen er blitt syk.

Frykten til tross, så utleverer aldri Anne Orderud Paust, sine innerste tanker om hvem det er som står bak attentatene. Eller kanskje er det slik at hun ikke kan forestille seg hvem som kunne tenkes å gjøre noe slikt?

Svaret er ikke å finne i sakens dokumenter, men ikke alle vitner er avhørt, ikke alle brev sporet opp. Dagbladet har vært i kontakt med flere av Annes venner som aldri er blitt avhørt.

Idyllen er snart over og ekteparet Paust returnerer til hjemlandet, denne gang med en syk Per Paust. Ulykkene forfølger ekteparet. 6. mai dør Per Paust, bare noen uker etter å ha fått vite at han var kreftrammet.

UD-byråkraten blir begravd i hjembyen. Den pliktoppfyllende Anne Orderud Paust - av kolleger karakterisert som "Super-Sekretæren" - vil vende tilbake på jobb fire dager etter begravelsen. Da sier kollegaene nei, ta deg isteden noen ekstra fridager.

Anne Orderud Paust bestemmer seg for å invitere foreldrene med på landstedet i Risør. Hun reiser opp til Orderud-gården på Sørumsand fredag ettermiddag, men de kommer seg aldri av gårde. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert for alle sammen. Den natta blir de brutalt skutt ned og drept.

Rop om hjelp

Hele Orderud-gården er blitt endevendt på jakt etter tekniske bevis. Det er i det hele tatt ikke de skritt som ikke er tatt for å støtte opp om hovedsporets motiv.

Mindre krefter er brukt på det som forbløffet alle da det ble kjent, og fremdeles er Orderud-sakens største gåte - oppringingen til Opplysningen 180 en uke før trippeldrapene fant sted. Da ringer en mann med østlandsdialekt opp til Opplysningen og havner hos en kvinnelig ansatt i Lærdal. Før han dreier samtalen inn på Orderud gård og Anne Orderud Paust, skal mannen ha spurt om nummeret til Stortinget.

To måneder går det før politiet syntes det er bryet verdt å avhøre kvinnen på Opplysningen i Lærdal med sine egne drapsetterforskere.

Seinere har politiadvokat Bjørn Arne Tronier lansert teorien om at Per Kristian Orderud laget et manuskript, som han fikk noen til å lese opp for kvinnen på Opplysningen.

180-sporet har politiet likevel aldri kommet til bunns i. Teorier til tross, det har ikke blitt presentert noen fullgod forklaring på noe så unikt som det som varsling av et trippeldrap.

Hva var så 180-oppringerens hensikt? Å komme med en siste advarsel eller var det et siste fortvilt forsøk på å forhindre noe så vanvittig som å drepe to åtti år gamle mennesker og deres datter?

Svaret kjenner bare mannen som ringte Opplysningen 180. Oppringeren er ifølge Per Kristian Orderuds forsvarer, advokat Cato Schiøtz, karakterisert som sakens viktigste spor.

Men det sporet venter på mer etterforsking.

ARVESTRID: -Skal en tro politiets hovedteori, ble Marie og Kristian Magnus Orderud ofre for sønnens pengegriskhet.