Bak lås og slå

Her tjener Jugoslavia 11 milliarder kroner. Fengslingen av den ettersøkte krigsforbryteren Slobodan Milosevic utløser nå massiv internasjonal hjelp til det krigsherjede landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

11 milliarder kroner i hjelp til Jugoslavia kan bli det umiddelbare resultatet av utleveringen av Slobodan Milosevic til FN-domstolen i Haag.

Jugoslavias visestatsminister Miroljum Labus gjorde et utvetydig poeng ut av overleveringen av landets tidligere president til krigsforbryterdomstolen i Haag da han kom til Brussel i morges.

- Ingen er glade når en tidligere president blir stilt for domstolen i Haag. Men det måtte skje og jo fortere det skjedde jo bedre. Som et resultat av dette håper vi på større internasjonalt engasjement og at investorer blir oppmuntret til å komme til landet, sa Labus.

USA gir 1,6 milliarder

USA lovet i dag å bidra med 1,6 milliarder kroner til det internasjonale programmet som skal få Jugoslavia på fote igjen.

På den internasjonale giverkonferansen i Brussel strømmet bidragene inn bare noen timer etter at tidligere president Slobodan Milosevic ble utlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag. USA har satt som forutsetning at jugoslaviske myndigheter samarbeider med FN-domstolen for at de skal få økonomisk støtte.

EU gir over 4,1 milliarder kroner i hjelp til Jugoslavia, mens Verdensbanken sa den vil bruke 1,3 milliarder kroner i løpet av 2001, i tillegg til nesten 5 milliarder kroner i lån de neste tre årene.

Det er ventet at giverkonferansen vil føre til 11 milliarder kroner i umiddelbare bidrag til Jugoslavia.

Ifølge visestatsminister Labus vil disse pengene gå til gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur etter NATOs bombing i 1999, bedre transportsystemene og øke lønningene til lærere, leger og andre yrkesgrupper som i dag har svært liten inntekt.

Verdensbankens representant Johannes Linn appellerte de 36 deltakende landene på konferansen til å følge opp sine forpliktelser og yte «sjenerøs og varig bistand», og at dette også måtte inkludere gjeldssanering.

Jugoslavia splittet

Serbias statsminister Zoran Djindjic avviste i dag all kritikk mot utleveringen av Slobodan Milosevic. Beslutningen vil tjene Jugoslavia, sa han.

- Enhver annen utvei enn samarbeid med krigsforbryterdomstolen i Haag ville ha ført landet ut i en ulykke, sa Djindjic til den uavhengige radiostasjonen B-92.

Jugoslavia står overfor store politiske utfordringer, ettersom de føderale jugoslaviske myndigheter mener utleveringen av Milosevic er ulovlig. President Vojislav Kostunica fordømmer den raske beslutningen om utlevering torsdag, og det samme gjør den føderale statsministeren, montenegrineren Zoran Zizic.

Men Djindjic forsvarer beslutningen om å se bort fra forfatningsdomstolens kjennelse fra torsdag, der utlevering av Milosevic ble erklært ulovlig. Demokratiallansen DOS, som har regjeringsmakten i Serbia, gikk med klart flertall inn for utlevering, og bare en representant for Kostunicas parti stemte mot.

Serbia fører an

Det er Serbia som fører an i kampen mot Milosevic. Djindjic har bestemt seg for å sette hardt mot hardt og overkjørte Kostunica og hans støttespillere i den føderale regjeringen.

Djindjic advarte på forhånd Kostunica om at Serbias regjering kunne gå imot beslutninger den ikke likte, blant annet kjennelsen i forfatningsdomstolen mot utlevering. Denne domstolen er dominert av Milosevics gamle allierte.

Kostunica ble satt under press allerede sist mandag da Djindjic gjorde det klart at hans svar på alle krumspring fra domstolene ville være enten å gå av som serbisk statsminister eller utlevere Milosevic til Haag-tribunalet.

Hvis dragkampen om Milosevics skjebne hadde fortsatt, kunne det endt med at både Serbias delstatsregjering og Jugoslavias føderale regjering ville kommet i miskreditt og blitt tvunget til å gå av, mener Djindjic.

- En slik utvikling ville ført til en alvorlig krise, ikke bare på føderalt nivå og i Serbia og Montenegro, men også internasjona lt. Landet ville blitt mer isolert enn noen gang tidligere, sier han.

Politisk kløft

Djindjic og hans kolleger i Serbias regjering holder Milosevic ansvarlig for det siste tiårets blodige kriger på Balkan. Prisen for ikke å utlevere Milosevic til Haag ville vært høy. Det dreier seg tross alt om økonomisk bistand til gjenoppbygging av Jugoslavia for 1,3 milliarder dollar (om lag 12 milliarder kroner).

Den serbiske statsministeren har ikke direkte irettesatt Kostunica, som torsdag uttalte seg entydig mot utlevering av Milosevic. Men uttalelsene fra Djindjic viser at kløften mellom ham og den andre frontfiguren fra alliansen som styrtet Milosevic i oktober, blir stadig større.

Analytikere i Beograd mener Jugoslavia i tiden framover vil være preget av politisk usikkerhet. Denne usikkerheten blir ikke mindre ved at sosialistpartiet i Montenegro (SNP) truer med å bryte ut av den føderale koalisjonsregjeringen. Montenegro er den minste av de to delrepublikkene i føderasjonen Jugoslavia.

SNP har seks av ministerpostene i den føderale regjeringen, blant annet statsminister Zizic. Sosialistene fra den lille republikken var i alle år alliert med Milosevic.

Føderasjon i fare

Zizic har sagt i utvetydige ordelag at utleveringen av Milosevic var ulovlig. Hele føderasjonen står i fare for å bryte sammen, og samarbeidet med de ti øvrige regjeringsmedlemmene kan bli umulig.

- Jeg vil klargjøre min holdning til den føderale regjering etter et møte med president Kostunica, som har gitt meg oppdraget med å danne denne regjeringen, sa Zizic fredag til nyhetsbyrået Tanjug.

Enkelte serbiske reformpolitikere frykter at koalisjonens sammenbrudd kan kaste Jugoslavia ut i en konstitusjonell krise, ettersom sammensetningen av nasjonalforsamlingen ikke gir mye rom for manøvrering.

DOS-alliansen har 58 av de 138 representantene i den føderale nasjonalforsamlingen. Dermed er reformalliansen avhengig av samarbeid med det montenegrinske sosialistpartiets 38 representanter for å danne regjering.

Men Djindjic trenger ikke ta slike partitaktiske hensyn, ettersom DOS-alliansen har et komfortabelt flertall i den serbiske nasjonalforsamling. Forholdet mellom Serbia og Montenegro er anstrengt fra før, og den siste utviklingen gjør ikke situasjonen bedre.

(NTB)

SPLITTER JUGOSLAVIA: Utleveringen av tidligere president Slobodan Milosevic splitter Jugoslavia, men vil etter all sannsynlighet utløse millardhjelp til landet. Her føres Milosevic inn i Scheveningen-fengselet av to nederlandske politimenn.
TRIST TILVÆRELSE: Slik ser en av cellene i krigsforbryterfengselet i Haag ut.