Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bak mannen står en kvinne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristelig Folkeparti nådde sitt foreløpig høyeste nivå i norsk politikk med Valgerd Svarstad Haugland som leder. Hun nådde de nye velgergruppene som Kjell Magne Bondevik ikke kom i kontakt med mens han ledet partiet i tolv år. Hans beste stortingsvalg var 8,5 prosent i 1989.

Bondevik hadde begynt å sikte seg inn på en ny internasjonal løpebane i krysningen mellom bistand og religiøst baserte organisasjoner da Svarstad Haugland tok over som partileder i 1995. Men så kom sjansen etter brakvalget i 1997 på 13,7 prosent, som var Svarstad Hauglands første. Og resten er historie.

I den halvautoriserte biografien som nå er lansert, klager hun over at hun aldri fikk slippe til som nummer en i partiet. Med den klagen avdekker hun også sin største svakhet som politiker, som ikke er at hun er uvøren i sine uttalelser og for direkte i sin tale. Hun synes å mangle den avgjørende viljen til makt, og den hensynsløsheten som er nødvendig for å gripe makta når sjansen er til stede. Den viljen har derimot Kjell Magne Bondevik til overmål. Mens Valgerd Svarstad Haugland fryktløst og drabelig kjemper for kontantstøtte og trosopplæring, sonderer Bondevik hvilke hester han skal selge eller kjøpe for å vinne makt.

At Svarstad Haugland ikke har forstått og derfor heller ikke behersker denne delen av politikken, forklarer hvorfor hun aldri ble nummer en i sitt parti. Hun har på nytt demonstrert denne mangelen ved sitt politiske talent ved først å fortelle ærlig i Olav Kobbeltveits bok om sine reaksjoner på at hun ikke nådde helt opp, for så under lanseringen å prøve å gjøre det godt igjen ved å understreke at uten Bondevik ville hun ikke vært der hun er i dag. En mer maktbevisst politiker ville formulert et budskap som formidlet at uten henne ville Bondevik i dag ha vært generalsekretær i en internasjonal kirkeorganisasjon.

Da Svarstad Haugland gikk av som partileder i fjor, skrev vi på denne plass at hun ble felt av sine egne, og forklaringen er at hun har mislyktes i den avgjørende, fordekte kampen om makten som er politikkens tippeliga.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media