Baker for smed?

Dagbladet kommenterer på lederplass 8.12. det arbeidet som forskeren Per Haave har gjort med å dokumentere visse tvilsomme sider ved norsk medisinsk praksis så sent som etter krigen. Jeg skal her ikke kommentere Haaves arbeid, som jeg ikke har lest, bare noen tvilsomme årsaksforklaringer som jeg antar må stå for lederskribentens egen regning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen gjør visse ytterst dårlige, og for lengst diskrediterte ideer i det psykiatriske toppsjikt til årsaken til at et stort antall kvinner og menn ble gjort sterile ved kirurgiske inngrep: «Overgrepene ble sett på som vitenskapelig begrunnet for å fremme det moderne, rasjonelle samfunn (...) De var ledd i landets moderniseringsprosess og i utviklingen av velferdsstaten.» Til overmål siteres en klart rasistisk, eller i alle fall sosialdarwinistisk uttalelse av psykiatriprofessoren Ragnar Vogt. Det er i det hele tatt ingen tvil om at store deler av vår intellektuelle overklasse hadde ideer om menneskeavl som måtte være inspirert av det som husdyrforedlerne drev med, selv om mange vil hevde at Otto Lous Mohr, som gikk sterkt ut mot vulgæreugenikken, hadde flere tilhengere enn Vogt.

Alvorlig

En artikkel av sosiologen Mårten Söder i festskriftet til Kari Wærness' 60-årsdag («Omsorgens forvitring», red. av Christensen og Syltevik, Fagbokforlaget 1999) peker likevel klart i retning av at Dagbladets lederskribent gjør seg skyldig i en alvorlig form for historieforfalskning, i alle fall dersom noe av det samme skjedde i Fattig-Norge som i Fattig-Sverige:

Det er riktig at sentrale personer i helsevesenet ga uttrykk for ideer om «raceforbedring» eller eugenikk. Noen av disse er det lett å identifisere som sterkt infisert av den samme ideologien som dominerte i Tyskland i perioden 1933 til 1940. Andre kan vi heller se på som paternalistiske, autoritære og teknokratiske varianter av det sosialdemokratiske mennesket.

Sterk tvil

Det er også riktig at mange fattige og psykisk utviklingshemmete mennesker ble sterilisert. Men Söder reiser sterk tvil om eugenikk-ideene kan gis rang av årsak til inngrepene. Så vidt jeg forstår ham, var det typiske forløpet av enkeltsakene bak statistikken at lokale fattigstyrer, der distriktslegen var med, måtte gjøre noe når oligofrene foreldre fikk det ene barnet etter det andre. Det var ikke disse barnas effekt på den nasjonale populasjonens gjennomsnittlige intelligens som var oppe i fattigstyret, men spørsmålet om å finne fosterforeldre når foreldrene ikke var i stand til å ta vare på avkommet, og det var ikke alltid lett.

Kritisere

Fattigdommen var også ofte så omfattende at de knappe kommunale sosialbudsjettene gikk med til å sørge for at de barna som allerede var satt til verden, fikk melk og brød. Men det var naturligvis ikke bare et økonomisk problem at det stadig kom nye barn som syntes å være forhåndsdømt til et elendig liv. Vi kan i ettertid kritisere at dette problemet ble forsøkt løst ved sterilisering, men det er i alle fall ingen grunn til å gjøre raseforbedringsfantasiene i Uppsala og Oslo til hovedårsaken til disse nødløsningene i skogsbygder, slum og fiskevær. Det er ikke bare historieforfalskning, men et sterkt forsøk på å gjøre oss alle dumme, moralistiske og lettlurte å gjøre fattigstyrene og distriktslegene til toppstyrte «fotsoldater» som skulle sette general Vogts strategiske planer ut i livet.

Demoner

Så vidt jeg veit, sørger noen for at psykisk utviklingshemmede jenter i Norge i år 2000 ikke blir gravide. Behøver vi å leite etter årsakene til dette i herretenkeres ideer om raseforbedring? Er det noen større grunn til å finne demoniske krefter bak steriliseringspraksisen på 1930-tallet enn bak medisineringspraksisen 70 år etterpå?