Bakrus venter Norge i år 2000

Sentralbanksjef Kjell Storvik i Norges Bank ringer med varsel-klokker: Det blir ytterligere vekst og velstand i norsk økonomi i enda et par år - men så kommer smellen i form av konjunkturomslag og nedgangstider.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og smellen kan bli hard hvis ikke politikerne klarer å stramme inn på de offentlige utgiftene i tide.
Når rakettene stiger til værs nyttårsaften 1999, vil det for nyrike nordmenn kunne bli markeringen av starten på en økonomisk nedgangstid.

Offentlig ansvar?

I en samtale med Dagbladet tar sentralbanksjef Kjell Storvik til orde for en finanspolitisk kommisjon som kan definere grensene for hvor omfattende det offentlige ansvar skal være i Norge.

Det kan bidra til å gjøre møtet med nedgangen mykere.
- Utviklingen i norsk økonomi gjør det nødvendig med både en omprioritering og en innstramming i de offentlige utgiftene, sier Storvik:

- Politikere og interesseorganisasjoner skaper forventninger om et offentlig ansvar som ikke synes å ha noen grenser. Vi trenger en overenskomst om hvor omfattende det offentlige ansvar skal være.

- En ny kommisjon?

- Ja, vi har et utmerket embetsverk i Finansdepartementet hvor for eksempel planavdelingen kan makte arbeidet på grunnlag av finanspolitiske signaler fra politikerne, eller man kan sette sammen en kommisjon av politiske representanter med bred erfaring, sier Storvik.

12 milliarder mindre

Ifølge sentralbanksjefen og hans stab som holdt pressekonferanse i går, er det behov for en innstramming av statsbudsjettet på ca. 12 milliarder kroner.
- Er det behov for en innstrammingspakke av denne størrelsen allerede over nyttår?

- Tallet er en illustrasjon. Vi har ikke tenkt så mye på hvordan Stortinget skal få dette til, svarer Storvik.

- Norges Bank ba tidligere i høst om større frihet i kurspolitikken, men fikk avslag. Tidligere påpekninger av behov for innstramming har heller ikke ført til noe. Taler sentralbanksjefen for døve ører?

- Det får andre vurdere. At våre råd ikke er blitt fulgt, betyr ikke at de ikke har gjort inntrykk. Ingen vet hva som ville skjedd hvis vi ikke hadde sagt vår mening. Men det gleder meg jo at Det internasjonale pengefond (IMF) har gitt sin fulle tilslutning til vår vurdering. Det samme har OECD gjort, om enn i en mer varsom språkdrakt, sier sentralbanksjef Kjell Storvik.

Hovedårsaken til at Norges Bank nå ser slutten på den formidable veksten i norsk økonomi er at sentralbankens økonomer tror det blir stadig vanskeligere å skaffe nok ledig arbeidskraft.

Dette vil kunne føre til dramatisk lønns- og prisvekst, og konkurser i konkurranseutsatte næringer.