Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bakveien til Monet

Utstillingen med de engelsk/amerikanske malerne Turner og Whistler og franske Monet trekker stadig fulle hus i Paris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Det var Mitterrands ekstravagante kulturminister Jack Lang som først brukte Paris' mest attraktive utstillinger til private happenings. Hans etterfølgere har fulgt opp. Et par hundre utvalgte gjester inviteres utenom åpningstid til utstillinger det står tusenvis i kø hver dag for å se. Pariserne elsker «passe-droit», særbehandling, med den herlige følelsen av å snike i køen.

INNE I UTSTILLINGSLOKALENE

er tonen mer dempet og ærbødig overfor noen av verdens mest enestående kunstverk. Denne gangen med et engelsk, amerikansk og fransk triumvirat: Joseph Mallord William Turner, James McNeill Whistler og Claude Monet. Meningen er å få fram visjonen mellom dem, og den kunstneriske dialogen som knyttet dem sammen. Den franske kommissæren Sylvie Patin utelukker rivalitet. Hun mener Whistlers og Monets vennskap var knyttet til deres felles beundring av Turner. Ingen av dem har kopiert Turner, mener Patin. De har bare sett sine egne visjoner gjennom ham.

ET AV HOVEDVERKENE

er selvfølgelig Monets «Impression. Soleil levant» (Inntrykk, soloppgang), som ga navnet til hele impresjonistbevegelsen. Bak glassmonter. Det ble nemlig også stjålet for noen år siden, og kom til rette flere år seinere i Japan. Man har tydeligvis lært av «Skrik». Kjente Monet til Turners solnedgangsbilde fra noen år tidligere? De likner unektelig, der de henger side ved side. Det er i det hele tatt ikke få som både før og ikke minst etter denne utstillingen hevder at Turner var impresjonismens far i virkeligheten. Ved å se nærmere på noen av hans landskapsmalerier får man følelsen av at motivet nesten går i oppløsning, som i mange av Monets bilder. Turner har også impresjonistenes helt spesielle lys. Men ifølge britiske spesialister er ikke Turner impresjonismens far, men onkel.

IFØLGE RYKTENE

levde han på melk og whisky. Mange syntes han var gal. I 1840 skal han ha latt seg binde fast til ei mast for å oppleve en storm bedre. Det var ikke Monets stil. Han ville helst stå hjemme i hagen i Giverny og male vannliljer. Men det var seinere i hans liv. Som yngre reiste han en god del, og var like fascinert av London-tåka som Turner og Whistler. Han bodde til og med i eksil i London i 1870, og hans nære vennskap med Whistler førte ham om mulig enda nærmere Turner. Det var Turners lys som fascinerte Monet, og som oppmuntret ham til stadig å gå nye veier for å fange det opp. Allerede i London begynte han å male samme motiv på forskjellige tider av dagen, med skiftende lys.

DEN FRANSKE DIKTEREN

Stéphane Mallarmé var fengslet av Whistler og Monet. Det er han, som dikter, kunstelsker og deres samtidige, som bringer de to enda nærmere. Han skrev den berømte setningen: «Det gjelder ikke å male en ting, men effekten den gir.» Tanken han delte med Whistler, var at et kunstverk ikke forsøker å imitere virkeligheten. Det er ikke «ferdig», men et levende objekt som er overlevert til en intim dialog med den som beskuer det. For én gangs skyld ble den intim, på denne måten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media