Balanserende makt

Mens USA vil tvinge sin vilje gjennom med militære midler, driver EU med møysommelig lovgivning. Spørsmålet er hva som er mest sivilisert?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA KÅRE WILLOCH i går lanserte sin tredje memoarbok, håpet han at endringen i verdensforholdene siden EF-kampen i 1972 nå omsider skal bane veien for en bred forståelse av at Norge bør være en fri og likeverdig deltaker i EU-prosessen, og ikke et lydrike under unionen. Willochs poeng blir understreket i en tale av hans arving i direkte linje, Høyre-leder og utenriksminister Jan Petersen, på et seminar nylig der temaet var Norges forhold til Ungarn, som snart får norsk kongebesøk. Petersen sa der at Norge nå har fått sterkere behov for gode forbindelser til Budapest fordi Ungarn er på vei inn i EU. Snart sitter Ungarn på den andre siden av bordet, sammen med 24 andre europeiske land, hver gang Norge har noe å be unionen om.

Kåre Willoch sier at USAs nåværende stilling som eneste supermakt, og landets ulykkelige trang til alenegang, skaper et behov for at EU danner det han kaller "en balanserende makt".

DET FOREGÅR ellers ikke mye debatt om EU i Norge for tida. Regjeringen har en selvmordsklausul i saken, og andre politikere nærmer seg EU-temaer med ulyst og bare når det er uomgjengelig nødvendig. Unntaket er Thorbjørn Jagland, men han blir jo forsøkt banket ned i jorda igjen vekselvis av Kjell Magne Bondevik med EU-angst, og AUF-ledere og andre tilhengere av Trond Giske fra eget parti.

Tilbake sitter forskere og diplomater i seminarer, slik som på Norsk Utenrikspolitisk Institutt forleden, der tidligere statsminister Alojz Peterle fra Slovenia var hovedtaler. Peterle er kandidatlandenes medlem i presidiet for grunnlovskonventet i EU. Arbeidet ledes av Giscard d'Estaing og skal munne ut i et forslag neste vår som skal drøftes og vedtas på en rådgivende grunnlovskonferanse i Roma neste høst. Der blir den til en ny Romatraktat, men først etter at den er oversendt regjeringssjefenes møte for endelig vedtak på ett av toppmøtene i 2004.

SLIK ARBEIDES det i unionen med prosesser som er uprøvd historie. Deltakerne brøyter ny mark i et prosjekt som er sivilisatorisk, til tross for alle svakheter og tilbakeslag. Kontrasten er særlig slående i disse dager mellom dette møysommelige lovgivningsarbeidet av utkast, revisjoner, høringer, underlagsdokumenter og standpunktnotater, og supermakten USAs tro på bruk av militær makt for å tvinge sin vilje gjennom. Spesielt siden Washington åpenbart er begynt å legge kjelker i veien for unionens arbeid med å utforme en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk som også omfatter en militær styrke. Utspillet fra forsvarsminister Donald Rumsfeld i Warszawa om en utrykningsstyrke under amerikansk kommando, men satt sammen av enheter fra NATO-land, står i direkte konkurranse med EUs egne planer.

DEN NYE Bush-doktrinen om forkjøpsangrep i selvforsvar er i strid med FN-traktaten som til overmål også er amerikansk lov. Doktrinen er en langsiktig trussel mot slike fredelige prosesser som EU driver med. Helt i tråd med Willochs bekymring over utviklingen i USA er det grunn til å spørre hva USA vil foreta seg dersom EU lykkes med den forestående utvidelsen til 25 land i første omgang, og deretter kanskje med 10- 15 til? Bush-doktrinen slår fast at USA aldri vil tillate noe annet land eller grupper av land å bli militært like sterke som USA. Men hva om EU økonomisk kommer på linje med USA, og euroen byr dollaren konkurranse som verdensvaluta? En slik utvikling vil avsløre at USA drives med lånte penger og har et gigantisk underskudd på sin handelsbalanse.

FORSKERNE og diplomatene som satt sammen i NUPIs lokaler på det flerkulturelle Grønland i Oslo, var fullt oppmerksomme på disse spørsmålene, men deres anliggende var å bøte på det demokratiske underskuddet i unionen. De leter etter den beste veien til at unionens innbyggere får et sterkere deltaker- og eiendomsforhold til beslutningene som fattes der. Og foreløpig viser alle meningsmålinger at dette vil flertallet av befolkningen i Ungarn være med på så snart som mulig, helst allerede fra toppmøtet i København 12. desember.