Balkanisering i Kongo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Da Laurent Kabilas opprørere styrtet Zaires mangeårige diktator Mobutu Sese Seko i mai i fjor, ble det tent et håp om at man nå endelig skulle få en demokratisk utvikling og politisk stabilitet i et av Afrikas fattigste og største land. Både FN og Verdensbanken var mer enn villige til å bistå president Kabila med gjenoppbyggingen av landet.
  • I dag er alle håp gjort grundig til skamme. Isteden er konflikten i Kongo i ferd med å trekke seks andre land i regionen med seg i den blodige konflikten. Borgerkrigen som brakte Kabila til makten hadde sine røtter i konflikten mellom hutu- og tutsi-befolkningen i Rwanda som førte til massakrene i 1994. I håp om å få fred i grenseområdene støttet både Rwanda, Uganda, og i noen grad Burundi, Kabilas vei til makten.
  • Ro i grenseområdene ble det imidlertid ikke, og i dag er Rwanda den fremste støttespilleren for opprøret mot Kabila, sammen med Uganda og Burundi. Kabila på sin side får støtte fra Angola, Zimbabwe og Namibia.
  • Mange frykter en balkanisering av Kongo. Allerede i dag kan man knapt hevde at Kongo fungerer, eller har fungert, som en nasjonal enhet. Historisk sett er det enda mindre grunn til å hevde at Kongo er en nasjon. I likhet med de fleste andre land i Afrika er det en stat laget av europeiske kolonialister.
  • I dag er inntekten pr. innbygger langt mindre enn da landet ble selvstendig i 1960. De enorme naturressursene kan imidlertid gi grunnlag for flere velstående stater hvis de bare makter å holde fred seg imellom. Og i motsetning til Balkan, hvor det er en nesten umulig oppgave å trekke grenser mellom de forskjellige befolkningsgruppene, vil det være enkelt i Kongo, hvor folkegruppene i hver av de fire regionene i sørvest, sørøst, nord og sentrale Kongo har lik etnisk, kulturell og økonomisk tilhørighet.

Alliansene som nå bygges, reflekterer både politiske, kulturelle, etniske og økonomiske bånd mellom de forskjellige regionene i Kongo og nabolandene.

Rwanda og Uganda har betydelige sikkerhetsinteresser i Kongos østre og nordøstre regioner. Angola har store oljeinteresser vest i Bandundu, mens Zimbabwe har investert milliardbeløp i Kabilas regime, penger de gjerne vil ha tilbake.