Ballen til politikerne

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Gårsdagens renteheving kom ikke som noen overraskelse. Etter at sentralbanksjef Svein Gjedrem la om pengepolitikken, er det nå stort sett inflasjonen og presset i økonomien som avgjør rentenivået. Hvis han hadde holdt seg til en bokstavtro tolking av valutaforskriftene, skulle han i går satt ned rentene fordi euroen er så svak. Men Gjedrem fastholder at en stabil kronekurs er avhengig av at vi kommer ned på andre lands pris- og kostnadsnivå. Da må han øke renten nok en gang for å bremse den sterke etterspørselen vi fortsatt har.
  • I går signaliserte Gjedrem at rentetoppen kan være nådd. Nå er det opp til regjeringen og Stortinget å avgjøre om vi får flere renteøkninger. Budskapet er meget enkelt. Skal rentene gå ned i nær framtid, må det strammes til i de offentlige finansene. Det er ingen enkel oppgave i dagens politiske situasjon, der kravet om å bruke oljemilliarder til alle gode formål er en folkesport. Samtidig skal en rekke avgifter settes ned, og helst bør vi også få skattelettelser. Bedre oppskrift for ytterligere renteøkning kan knapt finnes.
  • Når lederen for dagens største politiske parti for alvor hevder at etterspørselen ikke betyr noe for inflasjonen, forstår vi hvor vanskelig denne oppgaven blir. Den blir heller ikke enklere av at SV, LO-ledelsen og en sterk opposisjon i Arbeiderpartiet vil gjeninnføre politisk styring av renten. De må jo ha levd bak nedrullede gardiner de siste 20 årene.
  • Ingen regjering kan følge slike oppskrifter. Bondevik-regjeringens innstramminger for to år siden førte til rentekutt. Brundtland-regjeringens pengebruk i 80-åra hadde motsatt virkning. Derfor er det et solid flertall på Stortinget som bør ha lært leksa si. I går gjorde Gjedrem det klart at straffen for en løssluppen finanspolitikk er høyere rente. Det er en straff som i første rekke rammer landets låntakere, og den rammer de gruppene hardest som minst tåler det.