Balterne strides om penger

Latvias statsminister Guntars Krasts er redd for at brorparten av utenlandske investeringer i Baltikum vil gå til Estland. Europa-kommisjonen bestemte i sommer at Estland skal forhandle med EU om medlemskap. Det må de to andre baltiske landene, Latvia og Litauen, se langt etter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Europa-kommisjonens nei til oss var svært skuffende, sier Guntars Krasts til Dagbladet.

Han kom til Norge i går for å delta på et seminar om Norden og Baltikum i regi av FAFO, fagbevegelsens forskningsinstitutt. I dag møter han statsminister Kjell Magne Bondevik.

Alle de tre baltiske landene satser alt på sterkest mulig tilknytning til EU og NATO. Frykten for et ustabilt Russland, og et ønske om økonomisk utvikling mot et vestlig nivå, er den store drivkraften.

Psykologien verst

Krasts understreker at de psykologiske virkningene av Europa-kommisjonens beslutning er de verste. Men også økonomisk føles avgjørelsen som en belastning.

- De vestlige investeringene har snudd i Estlands favør etter kommisjonens avgjørelse, sier Per Nuder, statssekretær ved statsministerens kontor i Sverige.

Konkrete tall foreligger ikke, men også statsminister Krasts er redd de økonomiske konsekvensene av Europa-kommisjonens beslutning.

Krasts mener virkningene av Europa-kommisjonens nei til Latvia og Litauen ikke er tilsiktet fra EU. Han er likevel svært kritisk til EUs handlemåte.

- Det skuffer meg at vi ikke har fått noen indikasjoner på hvilken status vi har, sier Krasts.

Men han legger til at det er landenes økonomiske prestasjoner som vil avgjøre om og når de blir medlemmer.

- Vi er parat til å gjøre det vi kan for å bli medlemmer av både EU og NATO, sier Krasts.

Vanskelig framtid

Det kan bli vanskelig.

Grunnen til at alle de baltiske landene har fått nei til medlemskap i NATO, er at det vil være praktisk talt umulig å gi dem den sikkerhetsgarantien et medlemskap forutsetter. Et russisk angrep på de baltiske land kan bare slås tilbake med atomvåpen, mener NATOs militære eksperter.

Det er en risiko NATO ikke er villig til å ta for å garantere balterne sikkerhet.

NATO har gitt alle de baltiske land forsikringer om at spørsmålet om medlemskap langt fra er utelukket i nærmeste framtid. Midt i skuffelsen over å være dobbelt ekskludert, er dette tross alt litt positivt.

Guntars Krasts uttrykker politikken overfor Russland, slik:

- Vi er et lite land som må alliere oss for å snakke på like fot med Russland. Derfor er medlemskap i NATO og EU av overordnet betydning. Men også et forpliktende samarbeid i Østersjørådet hjelper, sier Krasts.