KNYTTER BÅND: Nyere forskning har vist at mor  under svangerskapet får celler fra fosteret. Samtidig får babyen celler fra mor. Foto: NTB Scanpix
KNYTTER BÅND: Nyere forskning har vist at mor under svangerskapet får celler fra fosteret. Samtidig får babyen celler fra mor. Foto: NTB ScanpixVis mer

Båndene mellom mor og barn er mye sterkere enn forskerne har trodd

Fosterceller kan beskytte mamma mot sykdom lenge etter fødselen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På slutten av 1800-tallet viste den tyske vitenskapsmannen Georg Schmorl hvordan celler fra en baby kan gjemme seg i mors kropp etter fødselen.

Nå - mer enn hundre år seinere - har forskerne så vidt begynt å forstå hva disse cellene gjør, skriver NPR.

Funnene kan gi svar på hvordan kreft og autoimmune sykdommer innvirker på kvinner. Men funnene innebærer også noe annet - noe som kan være rart å tenke på:

Du har trolig celler i kroppen din som stammer fra eldre søsken. Kanskje har du også celler fra bestemora di eller til og med oldemora di.

- Invasjon - Svangerskap har alle elementer av fremmed invasjon i seg. Fosteret har ikke de samme genene som mora, så på en måte er det en fremmed inni moras kropp, sier doktor Hilary Gammill, ekspert i fostermedisin ved Washington-universitetet i Seattle.

Og den menneskelige morkaka (placenta) er langt mer invaderende enn det man finner ellers i dyreriket. Den brer seg ut og tar tak i mors blodårer for å kontrollere blodstrømmen.

Dette sikrer at fosteret får den næringen det trenger, men i løpet av denne prosessen gir faktisk babyen mor en gave.

- Store mengder fostermateriale kommer ut i moras sirkulasjon, og det sirkulerer rundt i moras kropp, sier Doktor J. Lee Nelson, også ved Washington-universitetet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjelper mor Nelson har studert dette fostermaterialet i mer enn tjue år.

Forskere har funnet ut at dette fostermateriale inneholder DNA fra fosteret, små biter av morkaka og potente fosterceller. De reiser rundt med blodstrømmen og kommer seg inn i moras organer.

- Fostercellene kan komme til leveren og bli til leverceller, eller til hjertet og bli muskelceller, sier Nelson.

Mor kan dra store fordeler av disse fostercellene. De er funnet i arrvev etter keisersnitt, hvor cellene danner kollagen, et protein i bindevev hos mennesker. På denne måten kan fostercellene hjelpe mora med raskere bedring fra skadene.

Fostercellene ser også ut til å kunne beskytte mot reumatisme og brystkreft.

Bærer din mors celler I noen tilfeller kan fostercellene skape problemer. De synes å kunne utløse autoimmune sykdommer.

- Optimist som jeg er, tror jeg fordelene ved fostercellene vil gjøre seg gjeldende mye oftere enn problemene de kan skape, sier Nelson.

Og det er ikke bare mora som får ekstra celler, skriver NPR.

- Celler fra mora går også gjennom morkaka og inn i fosterkroppen. Det betyr at du har din mors celler inni deg, sier postdoktor Amy Boddy ved  Arizona State University som har forsket på dette.

Dette betyr også at du er nærmere dine eldre brødre og søstre enn du kanskje tror.

Siden mora di har celler i kroppen fra alle hennes tidligere svangerskap, samt fra hennes mor, betyr dette at du trolig har celler fra dine eldre søsken og bestemora di i kroppen din. Kanskje til og med celler fra oldemora di.

- Du kan muligens klatre ganske langt opp i familietreet, sier Boddy.

- Veldig interessant - Det foregår en utveksling av celler mellom mor og barn, som helt riktig kan innebære at du bærer dine eldre søsken med deg, søsken som er født av samme mor, sier professor i obstetrikk og gynekologi, Anne Cathrine Staff, ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Staff er selv involvert i forskning ved Oslo universitetssykehus som ser nærmere på hvordan fostercellene kan innvirke på hjerte- og karsykdommer hos mor, og hun har nylig innledet et samarbeid med forskeren Hillary Gamill i USA.

- Dette er veldig interessant. Vi vet slett ikke alt ennå, men det er et felt i rivende utvikling. Det finnes stamceller fra fosteret i morkaka som kan komme over i mor. Det er en spennende utvikling som på sikt kanskje kan brukes terapeutisk, sier hun.

Staff tror fostercellenes innvirkning på mor både kan gi positive og negative helseeffekter.

Hennes professorkollega på samme institutt, Guttorm Haugen, påpeker at det faktum at mor kan ha celler fra tidligere svangerskap i kroppen, vanskeliggjør bruken av celler i fosterdiagnostikk.

- Vi kan ikke diagnostisere fosteret i mors mage ved hjelp av celler, da disse like gjerne kan stamme fra en bror eller søster. Derimot kan såkalt fritt DNA fra fosteret, som er kommet inn i mors sirkulasjon, brukes diagnostisk ved at det tas en blodprøve av mor. Denne metoden brukes foreløpig ikke her til lands, da den ikke er godkjent i Norge, sier Haugen.