Banditter og verdier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kriminaliteten er blitt råere og mer profesjonell. Fangene i norske fengsler er ikke lenger unge menn «på skråplanet». Vi snakker nå om organiserte bander med internasjonale forgreininger, en type kriminalitet vi kjente lite til da liberale krefter i samfunnet fikk innført rehabiliteringstiltak som skulle styrke kontakten mellom fangen og samfunnet utenfor. Innsikten om at fanger skal tilbake til arbeid, bolig og familie, ligger bak når vi utmåler straff og velger type sanksjonsmidler. Vi har på langt nær lyktes, men vårt grunnleggende valg om å opptre som et humant og sivilisert rettssamfunn har heldigvis fått prege reaksjonen i møte med lovbryterne og ofrene, med kriminaliteten og dens årsaker og virkninger. Disse verdiene er truet nå.

I spørsmål om kriminalitet og straff har folk flest en tendens til å reagere langt strengere enn når vi får innsikt i den enkelte sak, f.eks. som medlem av en jury. Den kollektive folkemeningen ligger som regel godt til høyre for midten når det gjelder straffens hardhet. Derfor er det så nødvendig at noen hele tida evner å se kriminaliteten som uttrykk for bestemte spenninger og strukturer i samfunnet, særlig når samfunnet hardner. Vi må ikke unnlate å opptre som forsvarere for den enkelte lovbryters mulighet til å gjøre opp for seg i dialog med samfunnet som dømmer ham, og som skal ta imot ham igjen. Dette er grunnleggende humanistiske verdier som Frp-leder Carl I. Hagen latterliggjør når han nå vil innføre livsvarig fengsel.

Hagen fisker mer enn gjerne i rørt vann. Den siste påfallende brutale volds- og ransbølgen fremmer derfor hans politiske budskap om at mot banditter hjelper bare strengere straffer og hardere soning. Vi vet mye om skadevirkningene av lange fengselsstraffer. Derfor haster det med å få effektivisert domstolene våre. Soningskøene må fjernes, straffesakene må pådømmes mye raskere, og lovbryterne må følges opp. Mer enn noensinne er det viktig å opprettholde alternativene til fengsel. Hvis ikke risikerer vi at brutale ransmenn setter standarden for den generelle strafferettspleien.