Baneheia-avslutning med tvil og tro

Tvil og tro, sikkerhet og sannsynlighet. Mandag starter prosedyrene i Baneheia-rettssaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Førstestatsadvokat Edward Dahl er først ut mandag morgen. Aktor bygger i hovedsak tiltalen mot Jan Helge Andersen (20) og Viggo Kristiansen (21) på Andersens tilståelse og forklaring.

Ikke et eneste vanntett bevis knytter Kristiansen til Baneheia-tragedien. Han er plassert på åstedet som hovedmann gjennom Andersens forklaring, en rekke indisier og en forhistorie som tilsier at han kan ha vært i stand til å utføre grufullheten.

Troverdig tilståelse

Jan Helge Andersens tilståelse er troverdig på den måten at bare en gjerningsmann kunne vite om flere ting han har forklart. Tilståelsen kom stykkevis, men politiet har aldri tatt ham i direkte løgn.

Øyenvitner har dessuten plassert Andersen og Kristiansen i Baneheia-området i tiden før voldtekten og drapene. De omstridte DNA-bevisene er sikre på ett punkt: Det er hevet over tvil at to forskjellige menn utførte voldtektene.

Mens Andersen er plassert på åstedet gjennom en sikker DNA, er Kristiansen knyttet til overgrepene gjennom en DNA-analyse som kun utelukker 45,4 prosent av alle norske menn.

Mildere dom?

Jan Helge Andersens forsvarer vil i sin prosedyre kjempe for en mildere dom for sin klient. Andersens forklaring bringer kameraten inn som hovedmann, noe som kan felle Kristiansen.

Samtidig har Andersen i sin forklaring framstilt seg selv mer som et offer enn som meddrapsmann. Han har forklart at han følte seg truet av Kristiansen til å utføre drapet.

Forsvareren har i løpet av tre uker ført en rekke vitner som kan bekrefte Andersens noe underdanige forhold til Kristiansen for nettopp å bevise at denne delen av forklaringen er korrekt. Spørsmålet blir da om retten fester lit til hele eller bare deler av Jan Helge Andersens forklaring.

Mangler alibi

Viggo Kristiansen mangler alibi for drapskvelden. Den såkalte mobilbomben som falt i retten under siste dag av bevisførselen, etterlater Kristiansen med 40 minutter uten alibi for den aktuelle timen da politiet mener at handlingene er utført.

Kristiansens forsvarere vil likevel bruke dette for alt det er verdt. Spørsmålet er om det er mulig å lokke med seg jentene opp fra stien, gjennomføre voldtektene og drapene og skjule likene i løpet av en drøy halvtime.

NRK meldte søndag kveld at retten ikke har bedt politiet etterforske dette mobilsporet på nytt. Aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl, vil imidlertid ikke kommentere dette overfor NTB søndag kveld. Han vil vente til retten starter mandag.

Forhistorien

Kristiansens forhistorie taler mot hans sak. 21-åringen skal dømmes for gjentatte overgrep som han har tilstått overfor ei lita jente. Overgrepene fant sted over to år, og grovheten økte etter som tiden gikk.

Han sliter også med tilfeller av kikking, sextrakassering av nabokvinner og et svært aktivt forhold til pornografi.

Kristiansen har også justert sin forklaring flere ganger i løpet av avhørene og under rettssaken.

Forstandig tvil

I tillegg til mobilbeviset, som snevrer inn tidsrammen, er det sådd tvil om etterforskningen på flere punkter: Hårfunn på åstedet er ikke etterforsket til veis ende. Det ble rotet med avfallssekker hvor bevis kunne sikres.

Og under avhørene etter pågripelsen ble Kristiansen konfrontert med et DNA-bevis som likevel ikke var så sikkert som etterforskerne først ga uttrykk for. Dessuten er Andersens forklaring om at Kristiansen parkerte sykkelen ved en bom på vei inn til Baneheia, ikke blitt bekreftet av et eneste vitne.

Spørsmålet retten må ta stilling til etter en uke med prosedyrer fra aktor og de to forsvarsadvokatene, er om disse punktene er nok til å så forstandig tvil om Viggo Kristiansen var med på voldtekt og drap 19. mai i fjor.