Bankene fikk et ark og beskjed om å si ja

Slik tvang Paulson gjennom planen som kan redde USAs økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Bush-administrasjonens plan om å gå inn med 250 milliarder dollar i amerikanske banker ble omtalt som «aggressiv» og «forkastelig» av både president George Bush og finansminister Henry Paulson.

Spørsmålet alle nå stiller er om denne planen virkelig vil hjelpe USAs skakkjørte økonomi. Da planen ble presentert i går ble det levnet liten tvil om nødvendigheten av pengeinnsprøytingen og oppkjøpet av aksjer i de ni amerikanske storbankene.

Sannheten er imidlertid at Paulson ikke ga sjefene i Merrill Lynch, Bank of America, Goldman Sachs og Morgan Stanley noe annet valg enn å gå med på den kontroversielle delnasjonaliseringen.Den amerikanske finansministeren tok bankdirektørene på senga da de ble innkalt til hastemøte mandag, skriver The New York Times.

Et ultimatum

Avisa har snakket med flere av dem som var tilstede på møtet i finansdepartementet. De forteller om et tre og en halv times langt, intenst møte der finansministeren i strengeste forstand ga bankene «et tilbud de ikke kunne takke nei til».

Da sjefene for USAs ni bankgiganter ankom i sine limousiner klokka tre på ettermiddagen, fikk de overraskende et ark i hånda. Før noen kunne forlate møterommet måtte alle ha undertegnet avtalen Paulson hadde forelagt dem.

- Det var et «ta-tilbudet-eller-ta-tilbudet»-tilbud. Alle visste at det bare var ett svar, sier en anonym kilde til The New York Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bush-administrasjonens nødhjelpspakke til bankene innebærer at de kan kjøpe stemmerettsløse preferanseaksjer for 125 milliarder dollar i de ni storbankene. Med staten inne på eiersiden legges det begrensninger på lederlønninger, bonuser og fallskjermer.

ULTIMATUM: Ifølge The New York Times var ikke banksjefen klar over hva finansminister Henry Paulson (bildet) ville, da han innkalte til møte mandag. Han ga bankene et tilbud de ikke kunne takke nei til. Foto: AFP PHOTO/Tim SLOAN/SCANPIX
ULTIMATUM: Ifølge The New York Times var ikke banksjefen klar over hva finansminister Henry Paulson (bildet) ville, da han innkalte til møte mandag. Han ga bankene et tilbud de ikke kunne takke nei til. Foto: AFP PHOTO/Tim SLOAN/SCANPIX Vis mer

Det skal Richard M. Kovacevich, styreformann i San Francisco-baserte Wells Fargo, ha protestert mot. Selv vil han ta med seg rundt 43 millioner dollar i pensjon og nye 140 millioner dollar i opparbeidede goder og aksjer når han går av, ifølge beregninger fra konsulentfirmaet James F. Reda&Associates. Kovacevich mente at banken hans ikke trengte de 25 milliardene fra Bush-administrasjonen, og at den statlige investeringen ville gå på bekostning av de andre aksjeeierne.

Protesterte

Også representanter fra de andre bankene argumenterte for at de ikke trengte pengehjelpen. De pepret finansministeren med spørsmål om hva en statlig eierandel ville bety for de øvrige aksjeeierne og om staten ville blande seg inn i styringen av bankene.

På et tidspunkt ble diskusjonen så opphetet at sentralbanksjef Ben Bernanke måtte bryte inn for å berolige banksjefene om at planen faktisk ville komme finansinstitusjonene til gode.

- Jeg tror ikke det var noen i det rommet som ville se oss i øynene og si at de hadde for mye kapital, sier finansminister Paulson om møtet.

Klokka halv sju mandag kveld var avtalen undertegnet. I går kunne Bush og Paulson legge fram planen for USA og resten av verden.

Kan ikke tvinge bankene til å låne

I dag er dagen derpå da finansanalytikerne klør seg i hodet og spør om 125 milliarder til storbankene og 125 milliarder til småbanker vil få USAs økonomi på rett kjøl igjen.

Bankene fikk et ark og beskjed om å si ja

Er det nok til å gjenopprette tilliten til finansinstitusjonene? Er det nok til at bankene igjen begynner å låne ut penger til folk?

- Sannheten er at de ikke kan sette en pistol mot hodet og si «du må låne ut disse pengene», sier Charles Horne, tidligere ansatt i finansdepartementet, til Bloomberg.

Kilder i Bush-administrasjonen innrømmer at de ikke kan tvinge bankene til å gi lån, men mener hjelpemilliardene gir bankene et insentiv til igjen å ville tjene penger på lån.

En annen utbredt bekymring er konsekvensene av at staten er inne som ledende investor i finanssektoren.

- Det er helt klart en fare for økt statlig innblanding i bankvirksomheten, sier Martin Baily ved Brookings Institution i Washington.

Og sist men ikke minst: Er de 250 milliardene nok? Mange økonomer mener USAs økonomi allerede står på kanten av stupet, og at dersom Bush-administrasjonens planer skulle virke vil de bare bidra til å dempe fallet.

Demokratene på Capitol Hill ønsker en ny runde med hjelpepakke som kan koste så mye som 150 milliarder dollar, skriver nyhetsbyrået AP.

Senere i dag skal sentralbanksjef Ben Bernanke gjøre rede for finanskrisen i en tale han skal holde i New York.