Bankene skor seg på krisen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det gjentar seg også denne gang: Bankene forsyner seg grådig av de økonomiske mulighetene som åpner seg når uroen brer seg i valuta- og finansmarkedene. Med usvikelig konsekvens følger de Norges Banks heving av renta til tross for at bankenes utlån i beskjeden grad er penger de henter fra Norges Bank. Noen banker har allerede sprengt 10-tallsmerket for boliglånene, mens innskuddsrenta fortsatt ligger på et svært beskjedent nivå. Dermed øker forskjellen mellom utlån og innskudd, og dermed fortjenesten til bankene.
  • Samtidig er det nesten umerkelig skjedd en økning av gebyrene de siste 10- 15 åra. Da de første gebyrene ble innført, ble de møtt av sterk motvilje hos kundene. LO og fagbevegelsen ellers protesterte. Folk flest syntes det var urimelig med gebyr på uttak av egne penger. Men etter hvert som folk er blitt vant til å betale for både dette og hint av banktjenester, har bankene kunnet utfolde en umåtelig kreativitet på gebyrfronten. De gode tidene de siste fire- fem åra har sikkert også gjort oss mindre sårbare for påslag på takstene, og mindre vare for dem.
  • Dessverre har ikke bankenes servicenivå økt tilsvarende, snarere tvert imot. Småbrukere av banktjenester føler seg som hår i suppa der de sitter med kølappen i lunsjpausen i håp om at et pling og et digitalisert tall på tavla kaller dem til skranken. Bankene vil at småbrukerne skal klare seg med de elektroniske tjenestene, og fortsatt står vi og bukker og takker når pengene våre, mot et gebyr, leveres ut fra den glefsende minibanksprekken.
  • Men det er jo ikke sikkert at folk flest finner seg i å bli behandlet så dårlig når renteforskjellen nå øker, og flere og flere opplever at bankene er de eneste som tjener på den krisen som antakelig er under oppseiling. Bankene har kunnet glede seg over stor lojalitet fra både innskytere og låntakere. Men det er en arv fra de gode gamle dager da bankene var «samfunnsinstitusjoner» og ikke profittprodusenter. Bøkene om bankhåndverkets forfall i 1980-åra kommer ut nå. Etter en ny oppgangsperiode der bankene så å si har kastet lånene på låntakerne, bør de ikke sko seg for fett på renteuroen. Da vil folk si: har de intet lært?