Bankene som ikke vil lystre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen har sydd sammen en spesialpakke på 350 milliarder kroner som gjør det mulig for bankene å veksle dårlige boliglån med sikre obligasjoner. Norges Bank har i løpet av halvannen måned satt ned styringsrenta med 2,75 prosentpoeng. Likevel ser det ikke ut til at bankene får

i gang låneflyt. I stedet setter de store milliardsummer inn i Norges Bank. For menigmann er dette vanskelig å forstå. Tidligere finansminister

og toppsjef i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Arne Skauge, gjorde et forsøk i morgennyhetene

i går. Bankene er også bankkunder. De har lånt store summer i utenlandske finansinstitusjoner og er usikre på om de får fornyet gamle lån og eventuelt tatt opp nye lån. Derfor må de sikre seg ved å ha noe i reserve, i dette tilfellet i Norges Bank.

Samtidig er det slik at banker og andre finansinstitusjoner tjener penger på å låne ut penger, i hvert fall til kunder som er i stand til å betale tilbake og overholde sine forpliktelser. Det er jo grunnen til at de i de seinere åra, i likhet med i jappetida på åttitallet, nærmest kastet penger etter folk. Så vel gode som dårlige kunder er i årevis blitt tilbudt lån de ikke har bedt om. Målet om maksimal inntjening og best mulig resultater har fått bankene til å opptre uansvarlig og til å komponere tvilsomme produkter.

Derfor må vi, i likhet med LO-leder Roar Flåthen, få lov til å være moralsk forarget overfor bankene som både i oppgangstider og nedgangstider først og fremst tenker på seg selv. Det er grenser for hva bankenes kunder skal finne seg i, enten de er vanlige husholdninger eller bedrifter. Låntakere flest er verken sosialøkonomer, banksjefer eller eiere av banker. De er kunder. De har ett våpen overfor finansnæringen: Forbrukermakt. Den bør brukes av alle som er i stand til det. Bare på den måten vil konkurransen virke. Bare slik vil bankene forstå hva de er nødt til å gjøre. Vi leker ikke butikk.