Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bankene «stjeler» 650 millioner fra kundene

Norske banker kunne i fjor putte 650 millioner kroner rett i egne lommer i form av såkalte float-inntekter. Regjeringen har nå foreslått at bankene ikke lenger skal ha lov til å berike seg på kundenes renteinntekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Float» er renteinntekten bankene får for tidsrommet fra betalers konto er belastet til mottakers konto er godskrevet. I dag går det flere dager fra et beløp trekkes fra en konto til det settes inn på mottakers konto og blir rentebærende for bankkunden, skriver Næringslivets ukeavis.

Næringslivets Ukeavis har brukt samme metode som Norges Bank tidligere har benyttet for å beregne float-inntektene i bankene. 650 millioner kroner er et grovt anslag, men både bankforeningene og Norges Bank synes beløpet høres rimelig ut.

Float-fritt

Regjeringen foreslo før påske et float-fritt betalingssystem. Det vil si at rentene skal godskrives avsender til og med kalenderdagen før oppgjørsdagen, og at rentene tilfaller mottakeren fra og med oppgjørsdagen. Innskudd skal godskrives konto fra og med første kalenderdag etter at innskuddet er foretatt. Ved uttak skal det ikke belastes noe før uttaksdagen, bortsett fra i helgene da belastningen kan tilbakeføres til siste kalenderdag før siste virkedag.

Vil hente inn tapet andre steder

Både Sparebankforeningen og Den norske Bankforening regner med at bankene vil ta igjen det tapte på annen måte.

- Det utføres 614 millioner betalingstransaksjoner årlig gjennom Bankenes BetalingsSentral (BBS). Hvis float-inntekter på 650 millioner kroner faller bort, betyr det at det i snitt må hentes inn vel en krone per transaksjon, sier direktør Tor Johan Bjerkedal i Bankforeningen.

- Jeg er enig i at float er prinsipielt uheldig. Det betyr at jo tregere bankene er, jo mer betalt får de av kundene. Men hensikten med float er at bankene skal slippe å belastes renter på penger som ikke er rentebærende. Får banken kontantinnskudd på fredag ettermiddag, får den ikke overført dem til Norges Bank før mandag. Dessuten er det en risiko i betalingsformidlingen som øker med beløpets størrelse, og da er det bra at float-inntektene er knyttet opp til størrelsen på beløpet, sier Bjerkedal.

(NTB)