BANK OG SPARING: Analytiker Vegard Eid Mediås, Pareto, mener at det med dagens lave renter vil overraske om bankene ikke tjener betraktelig mer på et aksjefond enn på en innskuddskonto. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
BANK OG SPARING: Analytiker Vegard Eid Mediås, Pareto, mener at det med dagens lave renter vil overraske om bankene ikke tjener betraktelig mer på et aksjefond enn på en innskuddskonto. Foto: Iván Kverme / FinansavisenVis mer

Bankene vil at du skal spare i fond - her er hvorfor

Bankene maner nordmenn til å spare i fond for å få høyere avkastning. Den sikreste inntjeningen sitter de med selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen):  I to år har bankene svart aksjonærene med at kundenes innskudd relativt sett må bli lavere. Bankene har opplevd at de betaler for mye for innskuddene sammenlignet med innlånskostnadene i obligasjonsmarkedet, skriver Finansavisen.

De store bankene har lovet aksjonærene å betale mindre pr. krone de låner av innskyterne, og å redusere mengden innskudd relativt sett.

Blant privatkundene øker oppfattelsen av at sparekonto i banken gir minimal eller negativ realavkastning, og at fondsprodukter er redningen. Den tanken er en gullgruve for bankene.

For, i stedet for å betale opptil 2 prosent for å låne pengene via enn høyrentekonto eller sparekonto, kan bankene selge aksje-, kombinasjons- eller rentefond - produkter hvor kundene betaler for forvaltningen.

- Om kundene velger å kjøpe andre produkter med høyere margin, vil naturligvis bankens inntjening øke. Dette avhenger av hvilke produkter man kjøper. For tiden er prisforskjellen mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond stor, både for aksje- og rentefond, sier Trond Bentestuen, direktør for privatkundemarkedet i DNB til Finansavisen.

Øker mest på forvaltning Etter første kvartal hadde DNBs kapitalforvaltning på vegne av privatkundene økt med 28 prosent de siste 12 måneder. Samme kundegruppe økte innskuddene med 5 prosent i tilsvarende periode.

DNBs privatkunder hadde et samlet innskudd på 368 milliarder i første kvartal. Gitt en negativ innskuddsmargin som ble opplyst å være på 0,3 prosent i første kvartal, betalte banken 6,2 milliarder kroner i renter til innskyterne for de tre månedene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse pengene henter banken igjen i boliglånsmarkedet - rentemarginen var totalt sett på 2,3 prosent.

- Vi betaler ikke like mye for innskudd som vi har gjort de siste årene. Alternativ finansieringskostnad har falt i obligasjonsmarkedet, oppsummerer Bentestuen overfor avisen.

I DNB hadde privatkundene 60 milliarder til forvaltning pr. utgangen av mars. Banken opplyser ikke hva den tjener i honorarer på disse kronene.

Effektiv avkastning Ifølge Nordeas rapport for første kvartal er norske privatkunders innskudd fallende, og plassering i spareprodukter økende. I en av Nordeas investorpresentasjoner fra april, fremkommer den soleklart mest innbringende avdelingen sammenlignet med kapitalen som ligger til grunn.

Mens konsernet som helhet hadde en risikovektet avkastning på 18 prosent i første kvartal, opp fra 15 prosent, hadde wealth management-divisjonen et tilsvarende nøkkeltall på 38,8 prosent, opp fra 28,5 prosent.

Og inntektene i det som er Gunn Wærsteds forretningsområde steg med 10,9 prosent i første kvartal, sammenlignet med første kvartal i fjor. Samtidig økte kostnadene med kun 0,9 prosent.

Wærsted kan skryte av at kapitalforvaltningen leverte 12 prosent av lønnsomheten i 2012, og at denne økte til 26 prosent i 2014.

Kan tjene «betraktelig mer» - Gitt produktenes lønnsomhet, vil det overraske om bankene ikke tjener betraktelig mer på et aksjefond enn på en innskuddskonto med dagens lave renter, sier analytiker Vegard Eid Mediås i Pareto Securities til Finansavisen.

Han bemerker at innskuddene spiller en vesentlig rolle for flere banker.

- Innskuddene er blitt brukt til å finansiere driften, det vil si utlånene. Om bankene har tilstrekkelig finansiering, vil banken ha incentiver for å flytte kundenes sparemidler fra sparekonti og over i aksjefond, sier Eid Mediås.

Vil tjene mer på honorarer Kunden blir overbevist om at sparingen i aksjefond kaster mer av seg enn rentene i en bankkonto, og det kan den også gjøre. Bankens motivasjon kan være litt mer innfløkt, skriver Finansavisen.

Den neste kronen blir mer lønnsom for bankene i et spareprodukt av tre hovedårsaker:

1) Redusert kostnad: Innskudd er dyrt for bankene. Bankene ønsker å redusere dyr innlåning og erstatte denne av billigere lån i obligasjonsmarkedet. På den måten kan de fortsatt tilby utlån til boliger, og bankenes rentemargin blir enda bedre. Riktignok gjør myndighetenes regler det fordelaktig med en viss andel innskuddsdekning.

2) Økte inntekter: Kundenes sparemidler plasseres i produkter bankene kan ta seg betalt for, og til dels høye honorarer. Honorarinntektene har en tilleggsfordel i at de er meget effektive for å få høy egenkapitalavkastning i bankene.

3) Mindre kapitalbehov: Foruten at spareproduktene har en hel rekke kostnadsfordeler sammenlignet med det viktigste produktet i privatmarkedet, boliglån, er den kanskje største fordelen at spareproduktene ikke binder kapital.

Flere økonominyheter - Mange får halvert inntekten over natten
1.500 ansatte må gå i oljeserviceselskap
Nå kommer ukens økonomiske høydepunkt
Salget øker kraftig for disse boligene