Bankenes bank

Norges Bank blir 200 i 2016. Det blir en historie med internasjonalt perspektiv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi står foran gloria tider for våre historikere. Alle store nasjonale institusjoner fyller jo 200 år om noen år. I 2014 er det selve Norges tur, men allerede i 2011 har Universitetet i Oslo jubileum. Høyesterett har allerede feiret seg selv med et historieverk i to bind, og hva med Riksrevisjonen? I alle fall skal Norges Bank feires med et trebindsverk når banken fyller 200 i 2016.

Få institusjoner har som Norges Bank råd til et slikt verk. Banken har satt i gang et prosjekt til ti millioner. Våre fremste økonomiske historikere med professorene Einar Lie og Even Lange i spissen er engasjert, og snart vil doktorander og andre unge økonomihistorikere og historisk interesserte økonomer være i arbeid.

Det interessante med dette prosjektet er at det allerede i utgangspunktet tar sikte på å bli et internasjonalt verk. I alle fall ett av bindene vil bli skrevet på engelsk, og verket vil bli utgitt på et anerkjent internasjonalt akademisk forlag. En rekke anerkjente historikere fra andre land er involvert allerede, og prosjektet har vakt betydelig interesse utenfor Norges grenser.

Sentralbanker er jo enestående ved at det bare er en i hvert land. De kan altså ikke sammenliknes med andre innenfor de nasjonale grensene. Derimot er det mye som kan sammenliknes internasjonalt. Og da viser det seg at veldig mye ved deres utvikling skjer samtidig i mange land. Dessuten sitter sentralbankene på unikt statistisk materiale som kan kaste lys over ikke bare institusjonshistorien, men landenes historie og internasjonal utvikling over lange tidsspenn. Her kan man følge utviklingen av pengesamfunnet, realrentens fluktuasjoner, boligpriser, lønn og bruttonasjonalprodukt, krig og freds betydning for den nasjonale og internasjonale økonomi osv. Mye av dette er ikke analysert av historikere tidligere, og her er det bare å dukke nedi for nysgjerrige forskere.

Norske historikere ble som kjent nylig kritisert for mangelen på sammenliknende perspektiv i sine arbeider. Dette skal Norges Bank gjøre noe med. Under arbeidet vil det, ifølge visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og direktør Øyvind Eitrheim, som er bankens representanter i styringsgruppen, bli skrevet artikler for internasjonale tidsskrifter og norske tidsskrifter med internasjonal standard. Forskningen vil også danne basis for undervisning på Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo.

I 2016 vil det da foreligge tre bøker av internasjonalt format, en om Norges Banks historie fra 1816 til 2016, en om Norsk Pengehistorie i samme tidsrom, og en som vil omhandle sentralbankenes utvikling over 200 år, fra vekslingsinstitusjoner til inflasjonsvoktere. Da vil vi alle kunne få svar på det store spørsmål: Hva er en sentralbank?