FORNØYD SELV:
Finansminister Kristin Halvorsen i vandrehallen i Stortinget etter at hun mandag presenterte regjeringens tiltakspakke for å stimulere sysselsettingen. Foto: SCANPIX
Foto: Lise Åserud / SCANPIX
FORNØYD SELV: Finansminister Kristin Halvorsen i vandrehallen i Stortinget etter at hun mandag presenterte regjeringens tiltakspakke for å stimulere sysselsettingen. Foto: SCANPIX Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

- Banker og eksport viktigere enn kommuner

Ikke bredt nok og ikke raskt nok, mener eksperter om krisepakken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske økonomer er gjennomgående fornøyd med regjeringens tiltakspakke, men frykter at eksportindustriens problemer har havnet helt i skyggen.


I tråd med dette synet er det også en dyp bekymring for at heller ikke bankene skal komme gjennom krisen slik at eksportindustrien kan bli skikkelig finansiert under nedgangskonjunkturen. Ingen har innvendinger mot den omfattende tiltakspakken som retter seg mot norske kommuner, men frykten er at pengene til vedlikehold og nybygg også skal dra med seg flere ansatte i offentlig sektor.


- Hele tanken bak tiltakene er å føre motkonjunkturpolitikk. Da må tiltakene være midlertidige, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Ola Grytten.


Eksportindustrien oversett

Han mener tiltakspakken i altfor stor grad er innrettet mot offentlig sektor mens eksportindustrien er glemt.


- Problemene som vi påføres utenfra, rammer både eksportindustrien og bygg og anlegg. Derfor er det helt greit at kommunene benytter små private entreprenører til vedlikeholdsarbeid, men jeg frykter at det samtidig legges opp til arbeidsplasser i kommunene som lett blir permanente. Det er ikke like bra, mener professoren.


Han viser til at Norge har en liten og helt åpen økonomi. Likevel settes tiltakene nesten i sin helhet inn i skjermet sektor. På spørsmål om hvilket alternativ regjeringen kunne valgt i stedet, sier Grytten at den i tillegg til det som er kommet, burde ha gjort noe med arbeidsgiveravgiften og avskrivningsreglene.


Grytten sier det er en betydelig slagside i tiltakspakken, og skatteforslaget kan bare bidra til å holde liv i noen mindre bedrifter i privat sektor.


Frykter for bankene

- Jeg er ikke spesielt opptatt av mulige negative virkninger av tiltakspakken, sier professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.


Han er derimot bekymret over at bankene fortsatt ikke er i stand til å formidle lån seg imellom og ut til kundene på en forsvarlig måte.


- Egenkapitalsituasjonen i bankene må bli avklart. Jeg synes det er underlig at ingen foreslår at de kortsiktige markedslånene som bankene har tatt opp, delvis blir konvertert til aksjekapital. Hvis for eksempel 25 prosent av disse innlånene fra markedet ble konvertert til aksjer, ville det bli en vinn-vinn-situasjon for alle, sier han.


Kreditorene ville fått aksjer i en bank som ville være langt tryggere samtidig som de ville få større sikkerhet for sine lån.


- Ansvarlig lånekapital fra statens side kan også være en løsning. Uansett må vi få orden på bankenes balanse og ikke fortsette med den usikkerheten som nå preger alt og alle, sier professoren. 


Påvirker neppe rentekutt

Økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland sier tiltakspakken var som ventet. Hun tror ikke den er så ekspansiv at den hindrer sentralbankens forventede rentekutt.


Det som bekymrer Bjørnland, er at tiltakene ikke vil bli gjennomført raskt nok. Bjørnland mener konjunkturene bare blir dårligere utover i året og er derfor opptatt av at kommunene klarer å sette i verk tiltakene raskt nok.


Skattefordelen tror hun ikke vil få stor betydning, selv om den nok kan hjelpe mange mindre bedrifter.


Det at underskudd nå ikke bare kan fremføres, men også tilbakeføres får heller ingen entusiastisk mottakelse fra administrerende direktør Sandra Riise i Norges Autoriuserte Regnskapsføreres Forening. Hun mener retten til å tilbakeføre underskudd skulle vært gjort gjeldende for alle typer selskaper og ikke bare aksjeselskaper.


- Hvorfor skal regjeringen bidra til å holde liv i aksjeselskap som kanskje ikke har livets rett, sier Riise.


(NTB)