Bankes om de syr feil

Syerskene som jobber for H&M og Kappahl er unge og redde. De syr julegavene dine, men risikerer offentlig pryl dersom de syr én søm feil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De svenske klesgigantene Hennes og Mauritz og Kappahl bruker blant annet klesfabrikanter i Bangladesh til å produsere sine billige moteklær. Men vestlige forbrukere vet sjelden hva som ligger bak de overkommelige designkopiene. Den svenske avisa Expressen har besøkt to fabrikker i Bangladesh, og avslører i dag at de unge syerskene lever i frykt.

27 år gamle Safia forteller om kadaverdisiplin på arbeidsplassen.

- Vi utsettes for offentlig pryl, og kalles horer av sjefen våre hvis vi gjør feil, sier Safia til Expressen.

Det er flere feil som kan føre til avstraffelser.

  • En feilaktig søm i en stretchbukse
  • Hvis man ikke rekker akkorden - hundre sømmer i timen.
  • Et spørsmål om å gå hjem en time tidligere på grunn av sykdom.

    - Sliter livet av oss


    Hos Debonair Fashion tjener arbeiderne rundt 1900 thaka i måneden (tilsvarer 300 kroner). Det er 1100 thaka mindre enn bangladeshisk lov mener en erfaren syerske har krav på.

    - Så fort vi stiller krav truer sjefene med sparken, sier Safia. Hun er engasjert i Bangladeshs største fagforening, derfor tør hun stå fram og fortelle om forholdene på arbeidsplassen.

    - Hvis vi syr feil eller en nål går av kommer straffen med en gang. Vi blir tvunget til å gå opp på et bord foran alle kollegene. Der må vi be om unnskyldning flere ganger. Hvis vi nekter kommer sjefen og slår oss, forteller hun.

    - Problem lenge


    H&M og Kappahl

    • I årets ni første måneder hadde Hennes og Mauritz et overskudd på 5,2 milliarder svenske kroner. Kappahl hadde en fortjeneste på 265 millioner kroner i 2001.
    • I selskapenes retningslinjer heter det blant annet at ingen ansatte skal diskrimineres, få lavere lønn enn lovfestet minimum eller tvinges til overtid. I virkeligheten kalles ansatte horer og pryles offentlig, får drøyt halvparten av minstelønn og trues med sparken hvis de ikke jobber overtid.

    I ti år har Safia arbeidet som syerske, de siste to åra hos H&Ms leverandør Debonair Fashion i hovedstaden Dhaka. Hennes kolleger er unge fattige jenter fra landsbygda, mange av dem kan ikke lese eller skrive. Det arbeides 12 timers arbeidsdager hos Debonair Fashion.

    - Det har vært problemer hos denne leverandøren lenge. Men vi løser det ikke ved å trekke oss, sier Tobias Fisher hos Hennes og Maurits i Stockholm til Expressen. Han lover å ta kontakt med leverandøren straks for å forbedre arbeidsvilkårene.

    Tør ikke snakke


    Hos Kappahls jeansleverandør CPL (Consumer Products Limited) er forholdene ikke det spor bedre. I et støvete, bråkete lokale sitter 1200 og syr til tross for at det er helg. Ei 20 år gammel jente tør ikke si navnet sitt av frykt for represalier.

    - Vi må jobbe når vi er syke fordi bedriftslegen nekter å skrive ut sykemeldinger. Dessuten er lønna ulovlig lav og overtidspengene betales ikke ut i tide.

    - Årsaken er at det er risikabelt å gå hjem med så mye penger i lomma i et storbyområde. Det er delte meninger om dette er bra eller ikke. Men jeg syns vi har fått en bra forklaring, sier Anne-Marie Heinonen ansvarlig for miljøspørsmål hos Kappahl til Expressen.

    Hos Hennes og Mauritz i Norge har de foreløpig ikke hørt om denne saken. De opplyser at det er de samme klærne som selges i Norge og Sverige og at det er hovedkontoret i Sverige som velger underleverandører.

    Les hele saken og se bildene hos Expressen
MILLIARDOVERSKUDD: I årets ni første måneder hadde Hennes & Mauritz 5,2 milliarder svenske kroner i overskudd.
JULEKAMPANJE: Slik markedsfører kleskjeden Hennes & Mauritz undertøy før jul. Avisa Expressen har vært og besøkt en av fabrikkene som syr klær til kjeden.