- Jeg er i grunnen ikke overrasket, for de fleste av de skeive vennene mine har opplevd det samme. Men jeg ble veldig sint og lei meg over at dette er realiteten i Norge i 2020, forteller 22 år gamle Edvin Eriksen til Dagbladet.

For nøyaktig ei uke siden ble Eriksen trakassert og skallet ned på bussen i Oslo. Han mener det er på grunn av legningen hans.

- Gjerningspersonene likte ikke den regnbuefargede glorien jeg hadde på hodet, og sa de ikke syntes det er riktig at man forelsker seg i samme kjønn, forteller Eriksen.

Oslo-politiet bekrefter til Dagbladet at de har iverksatt hatkrim-etterforskning i forbindelse med hendelsen. Så langt er ingen siktet i saken.

- Heldig

Dagbladet møter 22-åringen fra Trysil i kjendisstylisten Jan Thomas' frisørsalong i Oslo sentrum.

En svak blåveis, noen skrubbsår og en plasterlapp som dekker til de fire stingene som er sydd i venstre øyenbryn, er alt som er synlig for andres blotte øye ei uke etter hendelsen.

Men selv om blikket er rett og ryggen rak, er det ikke tvil om at slike hendelser setter sine spor.

- Jeg er utrolig heldig som ikke fikk større skader, sier 22-åringen.

- Det kunne jo gått mye verre. Hadde jeg for eksempel vært alene, uten de to venninnene mine som grep inn, eller et annet sted enn på en offentlig buss, kunne det jo sett veldig annerledes ut.

Angrepet på bussen

Eriksen er en av fadderne på faget utviklingsstudier ved Oslo Met, som forrige onsdag holdt et park-arrangement for nye studenter med tema «himmel og helvete».

Sammen med to venninner ventet han på nattbussen hjem, da en gruppe på fire personer kom til samme busstopp og begynte å kritisere den regnbuefargede glorien han i denne anledningen hadde på hodet.

- Den ene jenta sa at hun syntes den var stygg, og at hun ikke støttet homofili. Da jeg sto opp for meg selv som homofil mann og blant annet sa at «dette er Norge i 2020», eskalerte situasjonen, forklarer Eriksen til Dagbladet.

Bussen kom, og 22-åringen og hans to venninner gikk på. Da fulgte de andre etter og fortsatte trakasseringen på bussen. Etter kort tid skallet den ene personen ham rett ned, før tre av dem løp av bussen ved neste stopp, forklarer Eriksen.

- Den siste personen ble igjen for å forklare at hun tok sterk avstand fra både holdningene og det som hadde skjedd, og la igjen telefonnummeret sitt, slik at hun kunne nås av politiet, sier Eriksen til Dagbladet.

Etterpå hjalp venninnene ham til legevakten og med å ringe politiet.

MENINGER

Lengselen etter Pride

Etterforskes som hatkriminalitet

Politioverbetjent og fagleder ved Hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt, Monica Lillebakken, bekrefter overfor Dagbladet at det er kommet inn en anmeldelse på voldssaken.

Saken etterforskes nå av hatkrimgruppa ved Oslo politidistrikt.

- Det er fortsatt relativt kort tid siden voldshendelsen skjedde, så vi driver fortsatt med taktiske etterforskningsskritt i form av avhør av vitner og fornærmede, samt samler dokumentasjon om skaden, sier Lillebakken.

Hun bekrefter videre at opplysninger gitt i avhør gjør at etterforskerne undersøker om det ligger et hatmotiv basert på personens legning bak hendelsen.

- Redd

Oslo politidistrikt opprettet hatkrimgruppa høsten 2014. Den har vært lokalisert ved Manglerud politistasjon, og består i dag av en fagleder og fire etterforskere, opplyser Lillebakken.

I 2014 registrerte Oslo politidistrikt 69 straffesaker som hatkriminalitet. I 2019 var tallet 278. Det har altså vært en kraftig økning i antall anmeldte tilfeller, uten at politiet kan konkludere med det reelle tallet for hatkriminalitet i Oslo, heter det i politiets årsrapport for hatkriminalitet for 2019.

20 prosent av de registrerte straffesakene i 2019 går på lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner (LHBT). Blant disse viser politiets statistikk at det igjen er flest homofile menn som er rammet, ifølge rapporten.

Eriksen forteller at episoden har gjort ham engstelig og redd.

- Jeg ble naturligvis veldig redd der og da, men også litt i ettertid. Jeg er mer engstelig, spesielt på kvelden. Kroppen er liksom på vakt. Men jeg skal absolutt ikke la det stoppe meg, sier Eriksen.

Selv ble han overrasket over at ingen grep inn på bussen.

- Jeg forstår at man kanskje fryser til idet det blir en voldelig situasjon på en buss, selv om man bør gripe inn. Men selv når personene løp av bussen og jeg sto blodig igjen, var det ingen som kom bort for å spørre om jeg trengte hjelp, om det var noe de kunne gjøre, forteller 22-åringen.

- Vi føler oss invadert. Det var veldig, veldig ekkelt

- Trolig store mørketall

For egen del har Eriksen aldri før vært utsatt for vold som følge av sin legning. Han har likevel flere ganger opplevd hatefulle kommentarer og trusler, noe han slett ikke opplever som uvanlig.

- Jeg kjenner nesten ingen skeive venner i Oslo som ikke har opplevd vold som dette lenger. Og de som ikke har det, har likevel opplevd å bli trakassert, ydmyket eller få hatefulle kommentarer, sier Eriksen.

Hatkrimgruppa ved Oslo politidistrikt er den eneste i sitt slag i Norge, og etterforsker straffbare forhold som helt eller delvis er motivert av hat og/eller negative holdninger til religion/livssyn, etnisitet, homofil orientering, og/eller nedsatt funksjonsevne.

Foruten å etterforske og påtaleavgjøre disse sakene tilbyr Oslo politidistrikt også oppfølging av dem som har vært utsatt for hatkriminalitet. Gruppa jobber også med opplæring internt og eksternt, blant annet opp mot interesseorganisasjoner, opplyser overbetjent Lillebakken.

- Ble kalt «soper» og banket opp etter Pride-paraden

Kombinasjonshat

I årsrapporten for 2019 kom det fram at de fleste anmeldte forhold for hatkriminalitet går på etnisitet (58 %), deretter LHBT (20 %) etterfulgt av religion (17 %) og til sist nedsatt funksjonsevne (3 %) og antisemittisme (2 %).

I så mange som ett av fire forhold er det imidlertid en kombinasjon av ulike grunnlag, hvor det som oftest dreier seg om en blanding av etnisitet og religion.

Politiet har en klar oppfordring til alle som utsettes for hatkriminalitet, om å anmelde hendelsene.

- Det er grunn til å anta at det er store mørketall når det gjelder hatkriminalitet. For å få et riktigere bilde er vi avhengig av at de som utsettes for hatkriminalitet, anmelder dette til politiet, sier Lillebakken til Dagbladet.