Banket opp av stefaren

Saddam Husseins vei til å bli Iraks enehersker startet i hjembyen Tikrit, der han ble født i 1937. Stefaren ga ham juling for den minste forseelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1957 ble han medlem av Baath-partiet Tikrit, og deltok i et mislykket forsøk på å drepe landets daværende leder general Abdel Karim Kassem.

Brutaliteten fra barndommen preget Saddam Husseins voksne liv, og i et land hvor politikk og vold nærmest var to sider av samme sak, steg Saddam Hussein raskt i gradene.

I 1959 ble han tvunget til å flykte fra Irak, og tilbrakte fire år i eksil i Egypt. I 1963 kom han tilbake til hjemlandet etter at Baath-partiet i noe korte måneder hadde regjeringsmakt.

Da eventyret var over, ble Saddam Hussein fengslet fram til Baath-partiet igjen grep makten i 1968. Da framsto Saddam Hussein som nummer to i hierarkiet under general Ahmad Hassan al-Bakr. I 1979 ble den sykelige al-Bakr i all stillhet skjøvet til side, og Saddam Hussein sto alene igjen på toppen.

Erklærte krig

Saddam Hussein framstilte seg selv som alle araberes leder og støttespiller. Han feide all motstand i Irak til side med en brutalitet som kom til å prege regimet i alle hans år ved makten.

Da ayatolla Khomeini gjennomførte «den islamske revolusjon» i Iran, fryktet Saddam at det kunne smitte over til Irak, og i 1980 erklærte han krig mot Iran, en krig han regnet med at han lett kunne vinne. Krigen kom imidlertid til å vare i åtte år hvor en million mennesker ble drept.

USA hadde i all stillhet støttet Saddams krig mot Iran, og så gjennom fingrene med Iraks klare brudd på menneskerettighetene. Det gjaldt også massakrene mot kurderne i nord hvor 5000 mennesker ble gasset i hjel i Halabaja.

Ruinert og desperat

Etter våpenhvilen med Iran var det åpenbart at Irak nærmest var ruinert og desperat på jakt etter høyere avkastning på landets oljeeksport.

Saddam beskyldte Kuwait for å drive prisen på olje ned, og 2. august 1990 invaderte han emiratet. Denne gangen var imidlertid krigslysten en trussel mot USA og landets oljeinteresser. Det resulterte i den første Golfkrigen, hvor amerikanerne kastet Saddam Husseins styrker ut av Kuwait, ødela landets infrastruktur, opprettet flyforbudssoner og innførte strenge sanksjoner mot Irak.

Selv om storparten av landets befolkning levde i dyp fattigdom veltet Saddam Hussein, hans to sønner og den nærmeste familie seg i overdådig luksus.

Han bygde storslåtte palasser rundt om i Irak. Han lot også Nebukadnesars palass gjenoppbygges, og lot sitt eget navn graveres inn i byggesteinene.

Kastet ut inspektører

Mistanken om at Saddam Hussein hadde et våpenprogram for masseødeleggelsesvåpen førte FNs våpeninspektører til landet. Etter flere års resultatløs leting ble disse kastet ut av landet. I november 2002, etter press fra USA, returnerte våpeninspektørene.

Heller ikke denne gangen fant våpeninspektørene våpen, som særlig USA og Storbritannia hevdet at landet hadde lagret. I mars i år invaderte en «koalisjonsstyrke» under ledelse av USA Irak, og 1. mai var Saddam Husseins regime knust.

Saddam Hussein, sønnene Uday og Qusay og flere av Husseins nærmeste medarbeidere klarte imidlertid å flykte fra okkupantene.

Uday og Qusay ble drept i en skuddveksling i en villa i Mosul, og i går var den åtte måneder lange flukten slutt også for Saddam Hussein.

LEKER: På badestranda leker Saddam Hussein med datteren Hala i dette udaterte bildet.
FAMILIEBILDE: Saddam Husseins nærmeste familie. Bildet er tatt i 1990 og bare kvinnene på bildet, foruten Saddam selv, er fortsatt i live.
UNIFORMSGLAD: Saddam Hussein var glad i uniformer, noe dette ti år gamle bildet viser.
PÅ STRANDA: Udatert bilde som viser Saddam Hussein sammen med sin etterretningssjef Barzan Tikrit og sønnene Uday og Qusay.