Fremskrittspartiet har igjen været med sine nesebor og kastet seg på populismens bølger. Forslaget om å forby bonuser i banker som nå reddes av den statlige redningspakken vinner sikkert gjenklang hos «folk flest». I et samfunn som fortsatt er preget av relativt små forskjeller mellom de fleste, reageres det med rette på at ledere, som selv har bidratt til at finansnæringen nå skjelver, innkasserer godtgjørelser de fleste må se langt etter.

Men det er oppsiktsvekkende at liberalistiske Frp vil ty til hardhendte reguleringer i privat finansnæring. Vanligvis fraber Frp seg statlig innblanding og regulering utover det aller nødvendigste. Dessuten vil forslaget sannsynligvis være et slag i lufta. Styremedlemmer i kriserammede finansinstitusjoner er i ferd med sitt livs voksenopplæringsprosjekt og bør forhåpentlig selv være i stand til å se hvordan ledere og nøkkelmedarbeidere bør avlønnes de nærmeste åra. At de i en årrekke har hatt dårlig skjønn, er en annen sak.

Vi har bak oss en periode hvor finansinstitusjonene har skapt stadig nye produkter, og «pakket» dem på nye måter, og hvor belønningene til ledelsen er knyttet til veksten i utlån. Slike incentiver har utvilsomt ført til et økt risikonivå. Kredittilsynet har i mange år, vært bekymret for en for høy vekst i lån sammenliknet med veksten i inntekt. Samtidig har tilsynet konstatert at bankene er og har vært atskillig mer robuste enn under forrige bankkrise.