Bannlyser banning

De 350 elevene på Seterbråten skole i Oslo har fått totalforbud mot banning. Et eneste banneord eller sårende uttrykk er nok til å bli straffet. Men elevene synes det er et bra tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prosedyren er som følger:

  • Hvis en lærer hører en elev banne eller si noe sårende, vanker det brev hjem. Der står det hva eleven har sagt, foreldrene må underskrive brevet og returnere det til skolen.
  • Ved fjerde gangs banning, og fire lapper hjem, må foreldrene stille til konferanse på skolen.
  • Trusler mot medelever straffes med at eleven må ringe hjem til foreldrene og fortelle hva han har gjort.

Mange lapper hjem

- Vi har nå nulltoleranse for banning og trakassering. I høst spurte vi elevene hva det verste med skolen er. De svarte mobbing. Vi spurte dem hva det er som gjør at det blir mobbing. De fleste er enige om at språkbruken er viktig, sier rektor Lillan Wittenberg.

Ordningen startet mandag, og har bare vært i virksomhet i to dager.

- Det ble mange lapper i går, noe vi tror er vanlig. Det vil trolig utvikle seg til det bedre, sier rektoren.

Den første eleven skal alt ha fått sine fire første meldinger.

Skolen har 150 elever med fremmedkulturell bakgrunn. Bannskap på deres morsmål vil rg bli slått hardt ned på. Minoritetsspråklige lærere skal følge med på språkbruken deres. Men det legges ikke opp til tystermentalitet hos elevene. Bare når en lærer selv hører fyord, vil det bli brev med hjem.

Skolen har imidlertid ikke laget ei egen liste over «forbudte» ord og uttrykk.

Krever ro i rekkene

Seterbråten skole, som har elever fra første til sjuende klassetrinn, har innført et strengt regime også på andre områder.

  • Hvis elevene ikke følger reglene i timene, ikke holder ro, ikke rekker opp handa, og hvis de snakker i tide og utide, blir de straffet med gjensitting opptil 45 minutter.
  • Å glemme å ta av seg skoene før en går inn i klasserommet, gir ti minutter.

- Vi mener det er nødvendig med grensesetting. Det synes som grensene for oppførsel er blitt flytende, og dette har noe med hvordan barn forholder seg til voksne å gjøre. På vår skole skal de voksne ta makten tilbake, vi må vise hvem som faktisk er lærere, sier rektor.

Elevenes foreldre støtter det nye opplegget, og elevene har gjennom elevrådet vært med på å utforme reglene.