Barack Hussein Obama

Barack Obamas medarbeidere sier de er klar til å møte hva som helst, men de virkelige drittpakkene kommer først når nominasjonen er sikret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CLEVELAND, OHIO (Dagbladet) «Vi er klar til å møte alt republikanerne kan finne på å sende vår vei», svarer Barack Obamas sjefstrateg David Axelrod på mitt spørsmål om han venter seg en skitten valgkamp dersom Obama vinner nominasjonen.

Det er etter TV-debatten i Cleveland mellom Hillary Clinton og Obama. De siste dagene har vært preget av tøffe angrep og motangrep, men tross alt godt innenfor familien. Det er jo ikke mye politisk dagslys mellom standpunktene til Obama og Clinton.

Barack Obama er nå den mest sannsynlige vinneren av nominasjonen i det demokratiske partiet. Han skal i tilfelle møte John McCain som på mange vis er en hedersmann som har lovet «en saklig valgkamp». Han holdt ord da han i Cincinnati ble introdusert av den reaksjonære, radioprateren Bill Cunningham som raljerte lenge og vel over at Obamas mellomnavn er Hussein. «Jeg tar avstand fra alt som rakker ned på senator Obama eller senator Clinton. Det skal ikke skje igjen», sa McCain.

Nettsida The Drudge Report la mandag ut et bilde av Barack Obama med hvit turban og somalisk folkedrakt tatt under et offisielt besøk i Kenya i 2006. Drudge hevdet han hadde fått bildet fra en kilde i Hillary Clintons valgkamp. Hillary Clinton sier at hun vil sparke personen dersom kilden har en tilknytning til hennes valgkamp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Obamas talsperson David Plouffe ble rasende og kalte bildet et nedrig forsøk på å skape splittelse på rasistisk grunnlag. Den kraftige reaksjonen forteller trolig mer om hva Obamas medarbeidere frykter kan skje i valgkampen, enn Axelrods forsikring om at de er klar til kamp på alle fronter.

I dag er det godt dokumentert hvordan flere pengesterke personer og grupper på høyresiden i amerikansk politikk har organisert og finansiert svertekampanjer mot Bill og Hillary Clinton helt fra Bill vant valget i 1992 mot George Bush den eldre, og fram til i dag. Hatlitteraturen mot Hillary fyller mange hyllemeter og spenner fra det helt groteske til det subtilt infame. Hun har sine ord i behold når hun sier at hun «har stått imot den republikanske svertekampanjen i femten år, men her står jeg oppreist, til deres store fortvilelse».

Barack Obama og hans medarbeidere har beklaget seg høylytt over kritikken og utfallene i nominasjonsvalgkampen. Det har vært smart og effektivt. Men Clinton har angrepet på sak enten det har vært helsereform, Irak eller Obamas mangel på politisk erfaring. Obamas mest sårbare punkter er helt andre ting.

Jeg har tidligere skrevet om de insinuerende spørsmålene om hans narkotikamisbruk i ungdommen som han ikke kan svare på uten å synke dypere ned i kvikksanden. I TV-debatten tirsdag fikk Obama spørsmål om sitt forhold til den svarte muslimske aktivisten Louis Farrakhan som leder Nation of Islam i Chicago. Farrakhan er både en svart sosial aktivist og en landskjent antisemittisk rasist. Jeremiah A Wright er prest i Trinity United Church of Christ som Obama tilhører. Et magasin som pastor Wright redigerer, ga i fjor en pris til Farrakhan for hans «store innsats i livet». Obama tok avstand fra Farrakhan i TV-debatten, men det vil ikke hindre Bill Cunningham og andre i å kna giftige varianter over dette temaet i valgkampen.

Kommentatoren Nicholas D. Kristof i The New York Times har vært i Kenya i landsbyen hos Mama Sarah som er Obamas bestemor. Han skriver at «jeg frykter ærlig talt for at senator Obamas fiender vil bruke sånne ting som bestefarens islamske tro og farens polygami til å framstille ham som en trussel mot amerikanske verdier».

Det er trolig en vel begrunnet frykt.

Men så kan det tenkes at seksten år med løgnaktige drittpakker mot Bill og Hillary Clinton, Al Gore, John Kerry og alle andre som har fått den militante høyresidens fiendestempel, har vaksinert velgerflertallet mot dette viruset. Barack Obama har stått imot de angrepene han hittil er blitt utsatt for. De fleste fintene fra Clinton har han elegant flettet inn i og besvart i sine valgtaler til stor begeistring for de jublende tilhengerskarene som fyller store arenaer uke etter uke. I stedet for å svekke ham har angrepene bidratt til å utvikle og berike valgtalene som dermed har fått nyhetsverdi og bidratt til mer positiv mediedekning.

Og John McCain er ikke George W. Bush.

Ikke foreløpig.