Barak fryser forhandlingene

Statsminister Ehud Barak stanset i går fredssamtalene med palestinerne i Stockholm og la ned forbud for israelere og utlendinger mot å dra til de palestinske områdene. Dette skjer etter flere dagers voldsomme opptøyer på Vestbredden og i Gaza. Ei to år gammel jente ble alvorlig såret i et brannbombe-angrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barak hjemkalte ministeren for offentlig sikkerhet, Shlomo Ben-Ami, og den juridiske rådgiveren Gilead Sher fra Stockholm, der de har deltatt i de etter hvert ikke helt hemmelige samtalene med palestinerne. Lørdag avlyste Barak et besøk i Washington i USA, hvor han skulle ha drøftet de fastlåste fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne med president Bill Clinton.

«Vredens dager»

Statsminister Barak sier han ikke vil overføre tre palestinske landsbyer nær Jerusalem til full palestinsk suverenitet før opptøyene har stanset. Israels regjering har tidligere, etter indre motstand, godkjent å overføre landsbyene, i et forsøk på å komme videre i forhandlingene. Men nå ligger alt på is.

Seks palestinere har mistet livet i de nå ti dager lange opptøyene, som palestinerne kaller «Vredens dager». Den siste er en tenåring som ble skutt for ei uke siden og døde i går.

Rundt 600 er såret. Palestinerne krever løslatelse av palestinske fanger i israelske fengsler, som Israel i en avtale har forpliktet seg til å sette fri.

Ei to år gammel israelsk jente fikk store brannskader da bilen hun satt i, ble angrepet med brannbombe nær den palestinske byen Jeriko i Jordandalen natt til i går. Israelske myndigheter la deretter ned forbud mot besøk i de palestinske områdene for både israelere og utlendinger.

Ved minst åtte anledninger er israelske busser og biler blitt steinet.

Krise

Israel krever at palestinske myndigheter griper inn overfor sine egne. I går så vitner palestinske politistyrker i stort antall ute i gatene for å hindre ytterligere vold.

Følelsen av politisk krise blir stadig sterkere. Ehud Barak overtok som statsminister etter et valgskred, med løfter om snarlig fred med palestinerne. Men de som satte sine største håp til ham, har fått de største skuffelsene. Dette gjelder så vel palestinerne som de israelerne som håper på fred.

De som fryktet Barak sterkest, var de jødiske bosetterne i de palestinske områdene. Nå er det bosetterne som har mest å glede seg over. Barak har knapt lagt noen hindringer i veien for deres utvidelser og nybygg.

Overfor palestinerne har Barak knapt fått til noe annet enn stadige utsettelser av forhandlingene. Og i gatene i palestinske byer er tålmodet tynnslitt.

Et lysegrønt håp om fred med Syria viser seg å være like vanskelig som alle andre har trodd at det var. Bare i Libanon ser Barak ut til å kunne holde løftet om å trekke de israelske styrkene ut.