Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Baraks vanskelige vei

- Jeg tar sikte på å bli alle israeleres statsminister, sa en jublende arbeiderpartileder Ehud Barak til sine tilhengere natt til i går. Barak vil skape en ny æra i israelsk politikk. Men først må han stable en handlekraftig regjering på beina. Det blir ikke så lett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valgresultatet viser at Baraks valgallianse, Ett Israel, bare fikk 20 prosent av stemmene under valget på ny nasjonalforsamling. Partiet Geshers andel av disse stemmene er trolig fire-fem prosent. Legg så til at den norske rabbineren Michael Melchior og hans parti Meidmad også sto for et par prosent av Ett Israels valgresultat. Da blir det ikke så mye igjen til Arbeiderpartiet. Barak har omtrent samme opplutning som Kristelig Folkeparti i Norge.

  • Med eget, direkte valg på statsminister viser Baraks knockoutseier over Benjamin Netanyahu at dette i stor grad var et protestvalg. Riktignok fikk den tidligere forsvarssjefen Barak vind i seilene i valgkampens siste uker, men en rekke israelere ga ham til slutt sin stemme fordi de var møkk lei Netanyahu. To av tre velgere som stemte Barak inn som statsminister, har stemt på et annet parti i valget på nye Knesset-medlemmer. Det sier sitt.
  • Ikke mindre enn 15 partier kommer nå inn i Knesset, og dermed begynner debatten på nytt om hvorvidt sperregrensa på 1.5 prosent er for lav. Men gjort er gjort denne gang, og det må Barak ta konsekvensen av. Valgreslutatat viser at de ultra-nasjonalistiske partiene har gjort et svært dårlig valg, og det er et godt tegn. Det ultra-religiøse Shahs ble imidlertid en av valgets store vinnere med 17 representanter i Knesset. Shas har tynt økonomiske fordeler ut av de fleste israelske regjeringer, og partilederen er dømt for korrupsjon. Forhåpentligvis slipper Barak å samarbeide med Shas eller noen av de ande religiøse partiene.
  • Men hvor skal han så søke støtte? Arabiske partier fikk ti mandater og det venstreorienterte Meretz ni. Men for balansens skyld må Barak også inn mot sentrum og høyresida. Kanskje må han gå til det russsiske immigrantpartiet Israel B'Aliya ledet av den tidligere sovjetiske dissidenten Natan Sharansky. Det kan heller ikke utelukkes en storkalisjon mellom de tidligere politiske fiendene Arbeiderpartiet og Likud. Netanyahu har gått av som Likud-leder, og nå slåss flere av partitoppene, inkludert superhauken Ariel Sharon, om å bli etterfølger. Vinner en av Likuds moderate, kan det være duket for samarbeid med Arbeiderpartiet. Barak trenger nemlig stabilitet. Det kan ikke en regjeringskoalisjon med en rekke storforlangende småpartier gi ham.
  • Barak har 45 dager på seg til å danne regjering, og i mellomtida forsetter Netahyahu å lede et forreningsministerium. Det betyr at forhandlingene med palestinerne må drøye enda en stund før de kommer i gang. Men unasett går det mot gjenopptakelse av Oslo-prosessen. Statsminister Kjell Magne Bondevik tror at Baraks valgseier vil skyte fart i fredsprosessen. Noe turbo-tempo kan vi neppe vente oss, selv om fredsmeklerparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul nå arbeider på fulltid i Midtøsten for å tilrettelegge forholdene for nye forhandlinger.
  • Barak har ikke tenkt til å gi ved dørene når israelerne og palestinerne igjen begynner å snakke sammen. Han må også støtte seg til koalisjonspartier som har klare oppfatninger av hva palestinerne skal få innfridd når sluttforhandlingene om fred tar til. Det meste tyder imidlertid på at Yassir Arafat vil få sin egen ministat under Barak. Da kan han bli virkelig president, med fulle pontifikalier.
  • Trolig blir det stans i byggingen av nye jødiske bosettinger når Barak tar over makten. Det skjedde også da Yitzhak Rabin og Shimon Peres var statsminsterer - i hvert fall på papiret. Men bosetterne vil ikke lenger få penger i strie strømmer fra den israelske regjeringen. Ehud Barak vil bruke økonomiske ressursser på å jevne ut klasseskillene i et land der gapet mellom rik og fattig har økt kraftig de siste åra. Det er en av hans store utfordringer. Her har han håp om å skape større enhet. Vanskeligere blir det å forene Israels verdslige og religiøse befolkning.