Barbara Roberts (50)

Feiringen er allerede i gang med stort moteshow og celebre gjester.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er først 9. mars Barbara Millicent Roberts fyller 50 år. For småjenter verden over er hun bedre kjent som Barbie, og for leger som jobber med anoreksi en frykt for at hun er utgangspunkt for slankehysteri. Men så slank som Barbie er det ikke mulig å bli selv for et unormalt menneske. Hennes virkelige vitale mål er: Byste: 12,7 cm. Midje: 8,25 cm. Hofter: 13,1 cm. og hun veier 205,5 gram.

Leketøysfabrikanten Mattel har skapt et eget univers rundt Barbie. Det er et eventyr som gir næring til småjenters drømmer, og omsetning av Barbie-dokkehus, Barbie-biler, Barbie-hester, Barbie-hunder, Barbie-sjimpanser, og Barbie-klær som passer til prinsesser, filmstjerner, ballettdansere, modeller, skøytestjerner o.s.v. Eller klær som passer når Barbie drar på tur med Ken, hennes kjæreste som «ble født» i 1961, to år etter Barbie. De ble aldri gift, og fikk aldri barn. Ifølge produsenten Mattel varte forholdet mellom Barbie og Ken i 43 år. De gikk fra hverandre på selveste valentinsdagen i 2004 for å bruke litt mer tid hver for seg. Det er ikke oppgitt noen årsak til bruddet fra produsentens side, men et 43 år langt forhold mellom to plastdokker må nok anses å være i overkant lenge.

Men Barbie har ikke ligget på latsiden som rollemodell for småjentene. Drømmeyrkene hun har gestaltet har nok vært vanskelige å følge opp for hennes unge beundrere og lekekamerater. Hun startet sin karriere i 1959 som modell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Året etter kom dokka som viste at hun var blitt moteredaktør, så fulgte jobbene som flyvertinne, profesjonell tennisspiller - og da romalderen var kommet i gang kom dokka Astronaut Barbie.

Hennes raske karriereskift stanset ikke der. I 1973 var hun kirurg, og året etter ble hun for første gang Miss America, en bragd hun gjentok (med en ny kolleksjon) i 1979. I mellomtida hadde hun klart å ta olympisk gullmedalje i turn og olympisk gullmedalje i utfor. I 1989 var hun ute i rommet igjen med nytt astronaututstyr, men før hun entret romskipet hadde hun rukket å være direktør for et ikke navngitt firma, tv-reporter og veterinær. Vel nede på bakken gjorde hun karriere som rockestjerne, før hun i 1987 ble ballettdanser, et yrke hun forlot for å bli lege i 1988.

Rastløs som hun åpenbart må ha vært, takket hun i 1989 ja til å bli UNICEF-ambassadør. I begynnelsen av de urolige 90-åra var hun pilot i U.S. Air Force, toppmøtediplomat og offiser i U.S. Navy, før hun (etter en kort karriere som rap-artist) i 1992 valgte U.S. Marine Corps.

Hun avsluttet året med å være lege, før hun ble presidentkandidat i USA. Hun ble det igjen i 2004, men da som afroamerikaner. Etter et 20-talls andre yrker var hun, riktignok noe tilårskommen, stjernespiller på USAs lag i VM i fotball og profesjonell baseballspiller.

I jubileumsåret er hun bl.a. førskolelærer. En god rollemodell å følge for småjenter? Kanskje ikke.