Barbariets valgkamp

Like sikkert som at det kommer et valg, intensiverer Fremskrittspartiets kyniske klovner annet hvert år sin vulgære argumentasjon mot innvandring. De behandler problemkomplekset som skulle det dreie seg om et lokalt, norsk anliggende, som om det kunne løses ved liksom å luke ugress fra prydbedene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men den lille pågangen rike Norge opplever av mennesker fra fattigere deler av verden, er svake dønninger fra en overveldende verdensomspennende uro. Internasjonalt er Norge mer av en problemskaper enn problemløser. Likevel unnslår vi oss ikke for å stille vår kortsynthet til skue og klynke over det ubehag folk fra andre kulturer måtte skape i vår selvfornøyde nasjonalstat.

  • Selv tror de det kanskje, men man må ikke hete Hedstrøm, Kleppe eller Hagen for å se at det følger problemer i kjølvannet av flyktninger og innvandrere. De løses bare ikke ved at etniske nordmenn gjentar hvor lite de liker utlendinger, eller hvor misfornøyde de er med å leve i en tid da den globale virkeligheten gir ekko selv i avsidesliggende dalfører.
  • I Europa har de fattigste områdene minst imot økonomiske flyktninger, dels fordi det ikke er lenge siden land som Hellas, Spania og Italia selv eksporterte arbeidskraft, dels har det en mer ubehagelig årsak: Næringslivet benytter flyktningenes underbetalte og ofte illegale arbeidskraft til å holde det generelle lønnsnivået nede. I Sør-Spania plukker innvandrere fra Afrika appelsiner for halvparten av lønna spanierne selv får, men de tjener likevel ti ganger mer enn i Marokko.
  • Hvis de da har klart å forsere de hindringene som nordeuropeiske Schengen-land har insistert på skal reises mot Afrika: flere meter høye gjerder, varmesøkende kameraer og bevæpnede vakter. Men har man tatt seg fram fra sør for Sahara, lar man seg ikke stoppe av et gjerde, om det er aldri så høyt. Det vanskeligste er likevel å komme levende over Gibraltar-stredet. Bare i fjor druknet 1000 ved inngangen til det forjettede land. Det er ingen stor nyhet at det driver mørkhudete lik opp på badestrendene. Men appelsinene som de overlevende plukker, havner i det rike Nord-Europa.
  • Slik kaster flukten fra Afrikas fattigdom skygger over nordmenns foretrukne skiproviant. Og selv om også vi begynner å ane at alt ikke er som det burde være i den store verden - i fjor avslørte Kripos 150 tilfeller av ulovlig innvandring, fem ganger så mange som i 1996 - er det andre og mer usynlige tråder som knytter oss tettere til dem vi foraktfullt kaller økonomiske flyktninger. Den høye oljeprisen vi jubler over, øker fattigdommen i andre nasjoner. Hovedkilden til vår egen rikdom produserer med andre ord flyktninger, som vi deretter med moralsk indignasjon kan jage bort fra vår velstand. Og fordi Norge, som resten av den rike verden, har innført visumplikt for alle land der innbyggerne kunne tenkes å utvandre, overlates flyktningene til menneskesmuglere.
  • Mens Norge forsvarer bombingen av Irak og sanksjonene mot landet, betaler flyktninger derfra hundretusener av kroner for å stues sammen i containere og fraktes over hele Europa, før de eventuelt kommer til Norge liggende på hjulakslingen under trailere. Det gjør man ikke for moro skyld. Heller ikke setter noen frivillig sin lit til menneskesmuglere som, på vei fra Albania til Italia, passer på å ha barn med i de hurtiggående gummibåtene. Kommer politiet, kastes barna over bord.
  • Presset av flyktninger fra fattige til rike land vitner om en barbarisert sivilisasjon. Så lenge vi forlanger at økonomien skal være grenseløs, mens mennesker skal stanses ved vår nasjonalgrense, vil vår rikdom være tuftet på andres nød. Bare når vi forstår at globaliseringen krever ofre også av oss, vil problemene kunne løses og menneskeligheten gjenopprettes.
  • Ingen vinner et valg med det budskapet. Men overses det, blir tapet større. Vi kan ikke fastholde vår menneskelighet samtidig som vi agerer som bødler. Strukturen brutaliserer flere enn flyktninger og menneskesmuglere. Det ser vi av at Norges nest største parti regner med å sanke stemmer med forslaget om at flyktningene skal sperres inne så snart de ankommer landet.