NY BEHANDLING:  Shaimaa (11) er ett av de lengeværende asylbarna som ble sendt ut av landet i fjor høst - til Jemen - og som KrF og Venstre ønsket at skulle få behandlet saken sin på nytt. Hun har bodd sju år i Norge og oppfyller dermed den vanlige praksisen med fire og et halvt år for å regnes som et lengeværende asylbarn. Foto: Privat.
NY BEHANDLING: Shaimaa (11) er ett av de lengeværende asylbarna som ble sendt ut av landet i fjor høst - til Jemen - og som KrF og Venstre ønsket at skulle få behandlet saken sin på nytt. Hun har bodd sju år i Norge og oppfyller dermed den vanlige praksisen med fire og et halvt år for å regnes som et lengeværende asylbarn. Foto: Privat.Vis mer

Bare 28 av de 58 lengeværende asylbarna oppfyller UNEs praksis for å få opphold i Norge

Det er de 28 som i utgangspunktet har god sjanse til å komme tilbake til Norge, sier NOAS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter mye om og men ble Frp og Høyre enige med Venstre og KrF i mars: 58 asylbarn skal få behandlet søknaden sin på nytt. Og onsdag ble forslaget sendt ut på høring.

Men selv om forslaget omfatter alle barn som hadde vært fire år i Norge, gjelder UNEs praksis om at barn har tilknytning til Norge etter 4,5 år og ett år med skolegang

- I utgangspunktet så er det dem som har en god sjanse på å få opphold, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS til Dagbladet.

Antallet som har en reell mulighet til å komme gjennom det syltrange nåløyet og få opphold i Norge er dermed trolig langt lavere enn 58.

Det er bare 28 av barna som har oppholdt seg i Norge i fire og et halvt år eller lenger, viser tall fra Politiets utlendingsenhet (PU). Og bare 18 av dem var i skolepliktig alder (tidlig barnehage kan også telles som skolegang).

- Har de med fire år mindre sjans for å få opphold enn de med fire og et halvt? spør Dagbladet justisdepartementet. 

- Man kan jo si det i utgangspunktet, det er jo ut ifra forskriftenes punkt om tilknytning til Norge, venner og familie. Jo kortere du har vært i Norge, jo mindre tilknytning har du til riket, svarer statssekretær Jøran Kallmyr (Frp).

- Krever eksepsjonelle omstendigheter Av høringsbrevet kommer det fram at UNEs praksis for hva det betyr å være lengeværende asylbarn, blir sentralt for hvem som muligens får komme tilbake til Norge.

Altså praksisen med 4,5 år i Norge og ett års skolegang.

«Følgelig vil det ikke nødvendigvis være samsvar mellom hvem som omfattes av forslaget her (om å få realitetsbehandlet en omgjøringsanmodning fremmet fra utlandet), og hvem som til slutt gis tillatelse etter en ny realitetsbehandling av saken etter utlendingsforskiften § 8-5,» heter det i høringsforslaget.

Denne formuleringen reagerer organisasjonen Selvhjelp for flyktninger og innvandrere på (Seif).

- Dette betyr i klartekst at det skal eksepsjonelle omstendigheter til for at barn med mindre enn 4,5 års oppholdstid og ett års skolegang faktisk får komme tilbake som en følge av avtalen Men de får saken behandlet, ja da, sier Georg Schjerven Hansen i Seif til Dagbladet.

- Ikke et hovedkriterium Alle barn som har vært her i fire år eller mer, får nå saken sin prøvd på nytt, understreker justisdepartementet.

- Grensen for hvem som får mulighet til å prøve saken sin på nytt er satt til fire år. Det er en grense som gjelder uavhengig av hvordan utlendingsforvaltninga vurderer om de kan få opphold eller ikke. For å være på den sikre siden har vi satt det til fire år, selv om UNEs praksis har vært på fire og et halvt år, sier Kallmyr til Dagbladet.

- Er fire og et halvt år et hovedkriterium  for å få opphold?

 - Nei, det er det ikke. Dette er ikke et pynte på-tall. Det er reelt at barn som har vært her i under fire og et halvt år kan få opphold, sier Kallmyr til Dagbladet.

NOAS har hele tiden ment at 4,5 år er for strengt.

- Dette kravet har oppstått som en følge av at Utlendingsnemnda (UNE) etablerte denne tidsgrensen i sin interne praksis. Det bygger ikke på en barnefaglig vurdering. Alle de 58 får en reell vurdering av sin sak. Kravet til 4,5 år ligger der, men det må også vurderes om tilknytningen er særlig sterk, selv om oppholdstiden er litt under 4,5 år, sier Austernå til Dagbladet.

- Doblet så mange barn Det nye asylbarnavtalen gjelder barn som ble sendt ut i perioden mellom juli 2014 og mars i år, og har vært mer enn fire år i landet.

- Endringen til fire år fører dermed til at dobbelt så mange barn kommer inn under avtalen, sa KrF-leder Knut Arild Hareide etter at avtalen var et faktum.

Det selv om UNEs praksis bygger på 4,5.

- Mange av dem som ble sendt ut i løpet av fjoråret fikk ikke en oppdatert vurdering av sin situasjon før de ble sendt ut. UNE gjorde ikke det automatisk, bare dersom NOAS eller en støttegruppe eller familien selv hadde sendt inn en omgjøringsbegjæring. At sakene vurderes på nytt, er for å sikre at alle får en oppdatert vurdering, sier Austernå.

Det er utlendingsforskriftens paragraf 8-5 som avgjør om asylbarna får komme tilbake

-  Det er jo mange momenter man skal se på. Tilhørighet til Norge er en av dem, så kan det finnes pluss og minus i forhold til de 4,5 åra, sier Kallmyr til Dagbladet.

Misforståelser Dagbladet har tidligere skrevet at KrF, Venstre og regjeringen har misforstått hverandre under forhandlingene av asylbarnavtalen, på punktet for familiegjenforening. Der har de fremdeles ikke blitt enige om hva de ble enige om.

Striden står om hvem som skal søke om familiegjenforening. Er det familiemedlemmet som har fått opphold i Norge, eller familien som er igjen i hjemlandet? Der er Venstre, KrF og Frp langt fra enige.

Men når det kommer til de 58 barna er det ingen som har misforstått hverandre, sier NOAS. Partene har aldri lagt skjul på at de 58 barna bare er garantert en ny vurdering.

- Men så skal det gjøres en barnets beste-vurdering også. Den skal gjøres selv om de ikke har vært her i fire og et halvt år. Det er riktig som KrF sier at alle får vurdert saken sin, men det er ikke alle som får opphold, sier Austernå til Dagbladet.

Høringsfristen er satt til 15. mai og forskriften skal tre i kraft før sommeren.

- Bakgrunnen for den svært korte høringsfristen er at det er ønskelig, først og fremst av hensyn til barna forslaget gjelder, å få den foreslåtte ordningen raskt på plass, opplyser justisdepartementet.