Bare antakelser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidlig i sommer advarte politiet om at «tigging er et skalkeskjul for kriminalitet». Siden har avisreportasjer om tigging og tyveri kommet som perler på en snor i landets største aviser. Men politiets uttalelser bygger i stor grad på antakelser.

– Er det de samme som tigger om dagen, som bryter seg inn i villaer om kveldene?

– Ikke direkte. Men dette er en del av kriminalitetsbildet, sammen med tigging og prostitusjon. Menneskehandel er straffbart, sier Arne Solberg, sjef for Majorstua politistasjon og medlem av politiets spesialteam mot utenlandske vinningskriminelle.

– Hvor kommer tiggerne inn i bildet?

– Tigging i seg selv er ikke ulovlig, men ut fra det vi ser, kan vi anta at de ikke er vanlige tiggere. Det van være snakk om menneskehandel, og at de som tigger gjør det fordi de er utsatt for tvang og trusler.

– Har dere noensinne etterforsket en sak, eller fått konkret tips om en sak som har involvert menneskehandel med tiggere?

– Nei, aldri. Men de sitter der dag ut og dag inn. Er det sannsynlig at det er frivillig?

– Hvilke kontakter har de som tigger med vinningsforbryterne?

– Det er aldri mulig å være absolutt i slike spørsmål. Men vi sitter på en del kunnskap om romfolk fra Romania. Det er ikke bare rumenere av det folkeslaget som er et problem i Oslo, men noen av dem er knyttet til organisert kriminalitet. Den gruppa driver med alt mulig – pinkode-tyveri, tyveri fra butikker og innbrudd i boliger, det er kriminalitet over hele fjøla,

– Hvor er båndet til tiggerne?

– Det kan være det nettverket de har eller at den gruppa eller den familien de er en del av er involvert i kriminalitet. Tigging kan være knyttet til hvitvasking av penger som stammer fra kriminalitet.

– Har dere hatt noen saker på tiggere som har hvitvasket penger?

– Nei, det er en antakelse. Penger fra tyveri kan kamufleres som penger fra tigging. Vi har beslaglagt penger fra folk som har tilknytning til tiggere, det gjorde vi seinest i dag.

– Tror dere at alle rumenske tiggere som er her i landet har kontakt med kriminelle, eller er det bare noen som har det?

– Det kan jeg ikke svare på. Det er det ingen som vet. Men tror du at de har kommet hit alene for å tigge?

– Det tror tydeligvis ikke du?

– Det er svært mange som har kommet hit. De plasseres ut på bestemte steder i byen tidlig om morgenen, så kommer det noen og henter dem inn igjen seinere på dagen, og en annen person setter seg ned og tar plassen. Det er organisert.

– De som snakker med tiggerne, sier at det er familier og nabolag som reiser sammen, og at mennene samler inn penger fra sin familie, ettersom han er familieoverhodet. Det må vel ikke nødvendigvis være menneskehandel selv om det ser organisert ut?

– Det kan stemme. Det kan være hele familier som er involverte. Det er godt mulig at det er frivillig for noen. Men vi vet at det er noen som organiserer det og som leder det. Tiggerne er en del av det kriminelle miljøet, vi snakker om tung kriminalitet her.

– Blir det ikke litt rart å snakke om tigging som organisert menneskehandel når det aldri har vært påvist et eneste tilfelle av dette i Norge?

– Men hvor lenge har vi hatt denne tiggingen, og hvor lenge har vi jobbet med det?

– Romfolket rammes av rasisme over hele Europa. Tenker dere på dette før dere uttaler dere om antakelsene dere gjør om dem som tigger og de som er kriminelle?

– Når vi sier at noen er kriminelle, så betyr ikke det at alle er kjeltringer. Men de vi pågriper har det statsborgerskapet de har. Vi kan ikke gå ut og si at de er svensker hvis de er rumenere. Det kommer ofte beskyldninger om stigmatisering når vi sier noe, men da må en ta av seg nisselua, og ta inn over seg at folk i andre kulturer ser på Norge som en honningkrukke. Det er fattigdommen som er drivkraften her. Det er det fundamentale, og dette blir det ikke slutt på før forskjellene mellom øst og vest i Europa blir jevnet ut.