Bare barn er barn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BARNEHAGE: Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell svarer i sitt debattinnlegg 19.6 på noen av de spørsmål som jeg reiser i min kronikk 11.6. om stortingsmeldingen om «kvalitet i barnehagen». I kronikken kritiserer jeg departementets mål om å innføre krav om at alle barnehager skal innføre språkkartlegging av barn i treårsalderen, mål om å innføre en sterkere nasjonal styring av dokumentasjon mellom barnehage og skole, og jeg problematiserer valget av tittelen barnehagelærer opp mot tittelen barnehagepedagog.

Kunnskapsministeren skriver i sitt innlegg at jeg blander kortene. Jeg håper at Solhjell har rett. Jeg er ikke overbevist selv om ministeren skriver at han ikke ønsker en «skolsk barnehage». Min frykt er at en innføring av nasjonal standard for overlevering av erfaringer fra barnehage til skole, i praksis blir en kartlegging av barn sett ut fra en utviklingspsykologisk norm. Jeg skulle ønske at Solhjell fant andre måter for å videreutvikle kvaliteten i barnehagen, enn gjennom nasjonale normer og kartlegging av barns språkkunnskap ved treårsalderen.

Omlag halvparten av de ansatte i barnehagen har ingen formell barnefaglig kompetanse. Tenk hvilken kvalitetsheving vi kunne hatt med et krav om at alle ansatte i barnehagen måtte ha minst ett års utdanning med barnefaglig fordypning. Departementet vil isteden at førskolelæreren skal bruke verdifull tid på å kartlegge barna i en allerede presset barnehagehverdag. Pedagogene i barnehagen bør allerede ha den kunnskapen om enkeltbarnet som en slik kartlegging kan frambringe.

Solhjell sier at han ikke vil at barnehagen skal bli «skolsk». I stortingsmeldingen står det imidlertid: «Barn er født til å lære». Er det virkelig slik, og er det dette kunnskapsministeren mener skal ha hovedfokus i barnehagen?

«Bare barn er barn», sier Trond Viggo. En viktig del av barnehagens egenart er en læringsforståelse som anerkjenner barns utforskningstrang, som aktør i egen læring, ikke som en del av en kartleggingskultur. Solhjell har en sentral posisjon for å påse at de kloke ordene til Trond Viggo ikke bare blir stående i hans sangtekst, men at de også kan stå i et refreng om barnehagen.