UTEN LEGITIMASJON:  Politibetjent Jofrid Morken og tollbetjent Per-Kristian Grandahl sjekker identiteten til to mindreårige gutter som kom aleine til Norge med nattbussen fra Malmö. De hadde verken pass eller legitimasjon og ble ble tatt hånd om av Østfold-politiet før de blir videretransportert til Politiets utlendingsenhet i Oslo. Til sammen ti flyktninger, sju av dem fra Syria og tre fra Eritrea ble tatt hånd om på Svinesund natt til torsdag siste uke. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.
UTEN LEGITIMASJON: Politibetjent Jofrid Morken og tollbetjent Per-Kristian Grandahl sjekker identiteten til to mindreårige gutter som kom aleine til Norge med nattbussen fra Malmö. De hadde verken pass eller legitimasjon og ble ble tatt hånd om av Østfold-politiet før de blir videretransportert til Politiets utlendingsenhet i Oslo. Til sammen ti flyktninger, sju av dem fra Syria og tre fra Eritrea ble tatt hånd om på Svinesund natt til torsdag siste uke. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.Vis mer

Bare en av 18 unge asylsøkere blir gjenforent med familien

Derfor kvier kommunene seg for å ta i mot dem, mener Trine Skei Grande.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kun en liten del av enslige mindreårige asylsøkere som får opphold i Norge, blir gjenforent med familien sin her, viser statistikk for UDI.

Venstre-leder Trine Skei Grande vil myten om «ankerbarna» til livs.

Enslige asylbarn som får beskyttelse i Norge, har også rett til at foreldre og søsken får opphold her. Men i de fleste tilfeller blir ikke familiene gjenforent, ifølge tall som NTB har fått fra Utlendingsdirektoratet.

Av de 499 enslige mindreårige asylsøkerne som fikk beskyttelse i Norge i 2013, er det bare 28 som er gjenforent med familien sin i Norge i etterkant.

Det tilsvarer en av 18, mens 17 av 18 ikke treffer igjen familien.

Dette året ble 1 070 barn og ungdommer registrert som enslige mindreårige asylsøkere i Norge.

- Den viktigste årsaken til at det ikke er mange av dem som blir gjenforent med familien sin i Norge, synes å være at familien deres ikke søker gjenforening, opplyser Rolf Henry Anthonisen, seniorrådgiver i UDI, til NTB.

- En myte
Venstre-leder Trine Skei Grande mener det eksisterer en myte om at de fleste av de enslige asylbarna etter hvert vil få familien sin etter. Hun tror det er en av grunnene til at kommuner kvier seg for å ta imot dem.

- Mange ordførere sier at det er ekstra risikofylt å ta imot enslige mindreårige asylsøkere fordi det kan gi store ekstrakostnader, sier hun til NTB.

Søsken og foreldre som kommer hit for å bli gjenforent med noen som allerede er her, regnes ikke som flyktninger eller asylanter, og kommunen får dermed ikke støtte til for eksempel introduksjonsprogram.

Skei Grande reagerer på begrepet «ankerbarn», som blir brukt i innvandringskritiske miljøer.

- Bildet av familier som kynisk sender barna av gårde, er ikke rett, konstaterer hun.

Venstre-politikeren tror årsaken til at så få gjenforenes er rett og slett at barna ikke finner igjen familien sin etter en kaotisk flukt.

Kraftig økning
Det har i år vært en kraftig økning i antall enslige under 18 år som søker asyl i Norge. 18. oktober var det registrert 3 312 søknader fra enslige asylbarn, og UDI anslo da at tallet kunne komme opp i 5 000 for hele året. En femdel av disse vil være under 15 år, ifølge anslagene.

Det koster mer å ta hånd om denne gruppen, særlig de yngste, som har rett til oppfølging fra barnevernet.

Frps stortingsgruppe har bedt om at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal ha rett til familiegjenforening. Forslaget er et av flere som er sendt til Finansdepartementet, i forkant av at regjeringen fredag skal legge fram sitt forslag til tiltak og finansiering av flyktningsituasjonen.

- Hvis hver enslige mindreårige asylsøker skal få hit mor og far og søsken, blir det veldig mange, sier Frps Christian Tybring-Gjedde.

Han mener enslige mindreårige asylsøkere kun bør få midlertidig oppholdstillatelse, at de bør bo i fosterhjem så lenge de er i Norge, for deretter å bli sendt tilbake til hjemlandet så snart de ikke lenger trenger beskyttelse.

Avslag
I 2014 behandlet UDI 217 søknader der søsken eller foreldre ønsket å bli gjenforent med et barn som har fått opphold i Norge.

Litt over halvparten, 123 søknader, ble avslått. Avslagene skyldes ofte at barnet ikke har fått asyl, men har fått opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, såkalt humanitært grunnlag.

- I slike saker kan familiegjenforening normalt skje i hjemlandet, sier seniorrådgiver Anthonisen i UDI.

(NTB-Gunnhild H. Bjerve).

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram