Bare flytt deg, jr.

Den siste av vinnerne i fødselslotteriet som har stått åpent fram, er den siste sneipen i tobakksimperiet, Johan Andresen jr. som ble født med et komplett sølvbestikk i munnen. Han klager over de såkalte rammebetingelsene, og mener formuesskatten. Blir den ikke fjernet, vil han flytte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da mener han nok til London, eller like utenfor, fortrinnsvis på et av de mer herskapelige mansions som Toppen Bech liker å vise TV-seerne rundt i. For ulikt de andre EU-landene blir ikke formuer skattlagt i Storbritannia, som derfor trekker til seg skatteflyktninger fra mange kanter. Flere norske redere har i mange år benyttet seg av dette. Og mon det ikke også spilte en rolle da Erik Tønseth flyttet hele Kværner og seg selv over til de britiske øyer med opsjoner til hele ledelsen på å kjøpe sine herskapelige firmaboliger til gunstig pris etter noen år. Det var et opplegg skreddersydd for ledelsens privatøkonomi, men altså en «tønsethisme» som holdt på å knekke ryggen på konsernet.

  • I sin spalte i Aftonbladet tok den halvgamle svenske raddisen Jan Guillou, som nå tjener millioner på bøker om korstogene, fatt i det tilsvarende fenomen på sin side av Kjølen. Der sutret direktørene over sitt svenske lønnsnivå og krevde internasjonal markedslønn, feite aksjeopsjoner og null formuesskatt. Som om det var noe internasjonalt marked som ville ha dem til den prisen! Da de ikke fikk gehør for sine drømmekrav, tok de en grusom hevn. De solgte i stedet bedriftene de var ansatt i, til internasjonale konserner. Dermed fikk de flytte, høyere lønn i noen år og etter hvert romslige sluttpakker på konti i skatteparadiser. Hva bryr vel de seg om at Sverige blir et filialsamfunn? Spør Guillou. Og vi. For vi kjenner igjen argumentasjonen.
  • Så tilbake til Andresen junior, Stein Erik Hagen, brødrene Wilhelmsen og de andre rikingene som truer med å flytte dersom de må fortsette å betale formuesskatt. Herunder hører også Kjell Inge Røkke og Jon Fredriksen som er flyttet, og som kjempet og vant over Folkeregisteret da det mente at de begge oppholder seg så mye i Norge at de burde skatte her. Formuesskatten innbringer seks- sju milliarder til statskassa hver år. Bare en brøkdel stammer fra milliardformuene. Det aller meste betaler vanlige folk med vanlige jobber, som bor i vanlige hus og har vanlige sparekonti. Sånne folk som junior mener er middelmådighetene som holder vinnere nede, og tvinger de sistnevnte til å finne grønnere golfbaner å gresse på. Mange av de rikeste som nå klager, dukker år om annet opp i likningsprotokollene med provoserende nuller. Det er altså ikke de som finansierer skoler, sykehus, veier og alt annet som fellesskapet bruker penger på. Det er det vi middelmådigheter som gjør. Rederne er en historie for seg. De har i hele etterkrigstida nytt godt av spesialordninger, og har fått helt lovlig nullskatt de siste årene. Selv etter at noen av deres fremste og mest respekterte er grundig avslørt med skjulte formuer, tvilsomme papirer og hemmelige konti.
  • Kåre Willoch, som har tjent sitt samfunn og sin markedsideologi i dårlige og gode tider, er kraftig irritert over rikingene som nå roper ut sin fornemme nød over hele Holmenkollåsen. Han etterlyser kapitalens samfunnsansvar. I rettferdighetens navn skal det i denne sammenheng sies at landet også har slike kapitalister som Willoch etterlyser. Folk som ser seg og sitt i sammenheng med det samfunnet som har gjort dem rike. Hr. Andresens eneste gode poeng er at Norge har for lite privat kapital til å oppnå en økonomi i god balanse mellom statlig og privat eierskap. Men det er ikke likegyldig hva slags privat kapital det er som får vekstvilkår, og det er åpenbart at verken klokskap, innsikt eller intellektuelt minstemål kan kjøpes for penger.
  • Vi lever i en jobbetid. Pengeflyttere håver inn på Oslo Børs, som fungerer som et spillekasino der terningene er fikset og ruletten har brems. Noen av innsiderne blir lottomillionærer med slips og får ambisjoner om å delta i samfunnsdebatten med sterke meninger om subsidiesamfunnet. Og altså krav om personlig skattelette. Måtte de tale for døve ører i hele det neste årtusen.