Bare FN kan vedta krig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President George Bush har holdt sin andre tale om rikets tilstand i Kongressen. I fjor var talen preget av sjokket etter terrorangrepene den 11. september 2001, og av krigen mot al-Qaida og Taliban i Afghanistan. I år forsøkte presidenten først å overbevise det amerikanske folk om at han har en plan for å rette opp den sviktende økonomien i landet. Men verden for øvrig lyttet til de minuttene han brukte på den konfrontasjonen med Irak som Bush innledet for ett år siden da han inkluderte Saddam Hussein i det han kalte «ondskapens akse».
  • I år brukte presidenten ikke lenger dette begrepet. Men konfrontasjonen med Irak er trappet opp til grensen av en krig med uoversiktlige og farlige følger. President Bush ser at oppslutningen om krigstrusselen synker raskt både i den amerikanske befolkningen, blant USAs allierte regjeringer og i disse landenes befolkninger. Her hjemme har dette fått statsminister Kjell Magne Bondevik til å skjerpe sine formuleringer, understreke betydningen av at Norge holder fast ved FN-sporet og klargjøre at Norges mål er en fredelig løsning på krisen, uten bruk av militære midler.
  • Det positive i presidentens tale til Kongressen er at han fortsatt vil rådføre seg med andre land, og løftet om at FNs sikkerhetsråd skal få tilgang til bevis mot Irak som USA hittil ikke har lagt fram. Det foruroligende ved talen er at han forsøker å balansere mellom å samarbeide med FN på den ene siden, og på den andre truer med amerikansk alenegang som er den linjen visepresidenten og forsvarsministeren har argumentert for helt siden terrorangrepene i 2001.
  • Når statsminister Kjell Magne Bondevik omsider har funnet fram til et klart språk og en klar linje i denne saken, har han vår fulle støtte. I den grad et lite land som Norge har noen innflytelse på beslutningene som tas i Det hvite hus, ligger den nå i hvert fall på den riktige siden: Norge er imot amerikansk alenegang. Det er bare FNs sikkerhetsråd som kan vedta bruk av militære midler mot Irak, og først når alle fredelige alternativer er forsøkt, men er blitt avvist.