Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Bare hver tiende har antistoffer

Ny studie fra Genève i Sveits gir ingen grunn til å tro at flokkimmunitet vil stanse coronapandemien.

CORONAVIRUS: Slik ser SARS-CoV-2 ut i et elektronmikroskop. Foto: NIAID/National Institutes of Health via AP/NTB Scanpix
CORONAVIRUS: Slik ser SARS-CoV-2 ut i et elektronmikroskop. Foto: NIAID/National Institutes of Health via AP/NTB Scanpix Vis mer

Sveitsiske forskere har publisert foreløpige resultater fra en pågående studie hvor de ser på utvikling av antistoffer i befolkningen for coronaviruset SARS-CoV-2 i Genève.

Studien er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

2766 deltakere fra 1339 husstander i den sveitsiske byen er omfattet av studien som tar for seg perioden mellom 6. april og 9. mai i år.

Etter å ha tatt høyde for tida det tar å utvikle antistoffer, estimerte forskerne at det for hvert bekreftede tilfelle var 11,6 infeksjoner i samfunnet.

Én av ti

Dette innebærer at mesteparten av befolkningen i Genève forble uinfisert av SARS-CoV-2 under denne første bølgen av pandemien.

Dette til tross for den høye forekomsten av covid-19 i regionen, som hadde rundt 5000 rapporterte kliniske sykdomstilfeller over to og en halv måneder i en befolkning på en halv million mennesker.

«Forutsatt at antistoffer er assosiert med immunitet, framhever disse resultatene at epidemien langt fra kommer til å ende ved hjelp av færre utsatte personer i befolkningen», fastslår forskerne.

For resultatene gir ingen grunn til optimisme.

«Ved det som ser ut til å være slutten på den første bølgen av pandemien i Sveits, har omtrent en av ti mennesker utviklet påviselige antistoffer mot SARS-CoV-2, til tross for at dette var et av de hardest rammede områdene i Europa», heter det.

COVID-19: Dette er symptomene for coronaviruset, som siden desember 2019 har spredt seg fra Kina og ut til hele verden. Utbruddet er kategorisert som en pandemi. KILDER: WHO, FHI, NHI og Helsenorge.no STILLFOTO: NTB Scanpix. VIDEO: Endre Vellene. Vis mer

- Usikkert

Professor i smittevern og hygiene, Bjørg Marit Andersen, synes den såkalte seroprevalensstudien i The Lancet er interessant, men er av den oppfatning at konklusjonen om at 11,6 prosent av befolkningen i Genève har antistoff mot SARS-CoV-2 «hviler på et noe usikkert grunnlag».

- Studien gir noen uklare signaler, samtidig som den er bare er halvveis i et løp på 12 uker, sier Andersen.

Smitteverneksperten påpeker at det i en femukersperiode fra 6. april til 9. mai ble det påvist antistoff mot SARS-CoV-2 hos 7,9 prosent (219 av 2766 personer), stigende fra 5 prosent i den første uka til omtrent 11 prosent i uke fem.

- I befolkningen på 500 000 var det per 9 april påvist SARS-CoV-2 hos rundt 5000 personer, det vil si én prosent. Ut fra dette beregner forfatterne at for hvert tilfelle med påvist virussmitte er det 11,6 prosent som egentlig har gjennomgått infeksjonen, dersom antistoffpåvisning legges til grunn.

Andersen mener studien er usikker blant annet fordi grunnlagsmaterialet er selektert fra en relativt liten studie der kronisk syke mellom 20 og 74 år langtidsovervåkes med antistoffundersøkelser.

Siden barn ikke var med ble utvalget, ble utvalget utvidet med familiemedlemmer av de kronisk syke.

455 barn og unge under 20 år ble inkludert.

FORKLARER: En parkansatt dyttes etter at han har forsøkt å forklare hvorfor det er viktig å holde avstand i en park i Texas. Bilder fra KameraOne. Vis mer

- Større smittespredning

- I alt 1339 familiegrupper ble inkludert og blandet i studien, noe som kan gjøre antistoffundersøkelsen usikker på grunn av større smittespredning i felles husholdning enn blant enkeltboende personer, påpeker Andersen.

Professoren mener en annen mangel ved studien er at det ikke er informert om kjent smitte eller påvist virus hos de 2766 deltakerne.

- Dessuten er det ikke redegjort for eventuelle kryssreaksjoner med andre coronavirustyper som gir lettere luftveisinfeksjoner både blant barn og voksne, og som opptrer jevnt i befolkningen, særlig i kjølige årstider, sier Andersen.

- Veldig langt fram

Lege og spesialist i infeksjonssykdommer, Gunnar Hasle ved Reiseklinikken, understreker at han «ikke er noen ekspert på matematisk modellering av epidemier».

- Det man kan lese ut av denne studien er at det er unge voksne i alderen 20-49 år som smitter hverandre mest, sier Hasle og legger til:

- Vi kan også lese ut av tallene at det er veldig langt fram til at man har opparbeidet naturlig flokkimmunitet, men det visste vi allerede.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!