Bare «hysj-advokater» får innsyn

Forsvarere kan nektes innsyn i politiets metoder og kilder i alvorlige straffesaker, mens særskilt oppnevnte advokater får kontrollere politiets arbeid uten kontakt med tiltalte. Det er en av modellene for lovendring Justisdepartementet jobber med etter heroinskandalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det bekrefter statssekretær Jørn Holme (V).

- I spionsaker eller narkosaker der det er begjæring om telefonavlytting, blir det i dag oppnevnt særskilte forsvarere i forbindelse med rettens behandling. De har ingenting med de tiltalte å gjøre, men skal ivareta tiltaltes rettssikkerhet. Det kan være aktuelt å utpeke egne forsvarere også i saker med organisert kriminalitet der politiets kilder må beskyttes og ikke kan føres som vitner i retten, sier Holme.

Ap's justispolitiske talsmann Knut Storberget gikk i går inn for begrenset innsyn for forsvarere i alvorlige saker der avsløring av politiets kilder kan sette mennesker i livsfare. Hvis regjeringen legger fram forslag i tråd med dette, vil det være bredt flertall i Stortinget for det.

-

Anonyme vitner

For drøye to år siden ble det lov å føre anonyme vitner i retten. Fra oktober i år er det også adgang til å begrense forsvarernes innsyn mer enn nå.

Politidirektoratet er nå i ferd med å sette ut i livet nye regler for vitnebeskyttelse. Vitner som er truet skal få tilbud om vakthold, voldsalarm, adressebeskyttelse og nytt bosted. Norge har rg fått de andre nordiske landene med på et samarbeid om vitnebeskyttelse.

Skjult identitet

Justisdepartementet jobber også på spreng med en lovendring som gjør det mulig for utsatte personer å få skjult identitet gjennom nytt personnummer. Saken vil bli lagt fram for Stortinget om kort tid.

- Dette er et tiltak som vil være viktig for kvinner som er utsatt for vold eller truet av tvangsekteskap, og for vitner i saker der vi har å gjøre med organisert kriminalitet. Jeg tror dette er en lovendring som vil ha betydning for en rekke menneskers vern, sier Holme.

Politi og påtalemyndighet har lenge presset på for å få adgang til romavlytting. En ny runde kan det bli neste år, da to utvalg skal legge fram sitt arbeid.

Romavlytting er tema i Lund-utvalget, som skal vurdere spionbestemmelsene, og i utvalget ledet av lagmann Odd Jarl Pedersen, som skal vurdere metoder i forebyggende politiarbeid.

Ekstreme tilfeller

Advokat Harald Stabell mener det må være mulig å lage spesialordninger for ekstreme saker.

- Jeg ser at vi kan få ekstreme tilfeller der hensynet til vitnebeskyttelse og retten til dokumentinnsyn kan nå et vanskelig krysningspunkt. Det må være mulig å finne ordninger der begge hensyn ivaretas.

- Vi forsvarere er for kriminalitetsbekjempelse, men vi er imot en generell lovendring som svekker siktedes dokumentinnsyn. Vi kan ikke la ekstremtilfeller styre kriminalpolitikken, sier Stabell.