Bare motbydelig

Ingen amerikansk politiker kan bli valgt til president uten å være tilhenger av dødsstraff.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stanley Tookie Williams lå i tolv minutter fastspent på benken før sykepleieren fant en vene å sette kanylen i. Ifølge et av vitnene på den andre siden av glassveggen i San Quentin-fengselet, reiste han på hodet og sa «Kan dere ikke bare få gjort dette nå». Han gikk til henrettelsesrommet med verdige skritt og smilte som han hadde sagt han kom til å gjøre: «Jeg smiler av alt, så jeg kommer nok til å smile av dette også».

I 1998 sa daværende guvernør i Texas, George W. Bush jr., at han hadde «søkt rettledning i bønn», og var kommet til «at det er opp til en høyere makt å avgjøre hva som befinner seg i hjertet og sjelen til et menneske på dødscelle». Med disse ordene avslo han å benåde den 38-årige Karla Faye Tucker. Minutter seinere strømmet blandingen natriumpentanol, pankuroniumbromid og kaliumklorid inn i årene hennes i fengselet i Huntsville, og tok livet av henne som den første kvinne Texas hadde henrettet siden 1863.

Som Stanley Tookie Williams var hun et annet menneske da hun ble avlivet enn da hun ble dømt for to drap 14 år tidligere. Da var hun en 23-årig prostituert og ville sammen med kjæresten sin stjele ofrenes motorsykkel. Hun sa til ofrenes pårørende som var vitne til henrettelsen, at hun håpet Gud vil skjenke dem fred nå som hun døde. Gjenglederen Williams ventet 24 år før dødsdommen han fikk for å ha drept fire mennesker, ble fullbyrdet. Han tilsto aldri.

«Ingenting er meg mer motbydelig i den amerikanske kulturen enn bruken av dødsstraff», skrev tidligere sjefredaktør i Dagbladet, Arve Solstad, vinteren 2001. Da var George Bush blitt amerikansk president innsatt av det konservative flertallet i USAs Høyesterett. Dødsstraff var en del av den nye presidentens «medfølende konservatisme».

Siden skulle det vise seg at presidentens konservatisme ikke var særlig medfølende overfor noen annen gruppe enn de uanstendig rike i det amerikanske samfunn.

I USA er det nå henrettet flere enn 1000 dødsdømte siden Høyesterett i 1976 erklærte at dødsstraff likevel var forenlig med den amerikanske grunnloven. Da hadde den siden 1972 ikke vært det. Nå synker oppslutningen om dødsstraffen i befolkningen, men fortsatt er et flertall tilhengere av barbariet. Og ingen amerikansk politiker kan bli valgt til president uten å være tilhenger av dødsstraff. Heller ikke Hillary Clinton.

I 1992 avbrøt Bill Clinton som da var guvernør i bakgårdsstaten Arkansas, sin valgkamp for å reise hjem til kontoret for å undertegne en dødsdom under full mediedekning. Slik viste han at han var til å stole på når det gjaldt å gi forbrytere deres rettferdige straff. Den dødsdømte var mentalt tilbakestående.

OL-sjefen fra Salt Lake City, Mitt Romney, som nå er guvernør i Massachusetts, tar ikke gjenvalg og begrunner det blant annet med at han ikke har noen mulighet til å få delstatsforsamlingen med på sitt forslag om å gjeninnføre dødsstraff i denne delstaten. Massachusettes er en av 18 delstater som nå ikke har dødsstraff. Romney stiller trolig i presidentvalget i 2008.

Flere enn hundre land har avskaffet dødsstraff etterhvert som verden er blitt litt mer sivilisert. Men i et trettitalls land lever denne middelalderske avstraffelsen videre, deriblant i USA. Halshugging er offentlig forlystelse i Saudi Arabia. Og 1000 mennesker ble invitert til å bevitne henrettelsen av USAs hjemmeavlete terrorist, soldaten Timothy McVeigh, som drepte 168 mennesker i Oklahoma City i 1995 med en bilbombe laget av kunstgjødsel. 19 av ofrene var barn i en barnehage. McVeigh forklarte sin handling som et motangrep mot myndighetene etter FBIs angrep på den religiøse sekten The Davidians i Waco, Texas.

Debatten om dødsstraff er blusset opp igjen etter avlivingen av Tookie Williams. Det skjer gjerne etter at en henrettelse får mye oppmerksomhet. De aller færreste får det. Flere enn tre tusen sitter på dødscelle nå. Halvparten er svarte, til tross for at svarte bare utgjør tolv prosent av befolkningen. DNA-analyser har avslørt at mange har vært uriktig dømt i rettssaker der fattige tiltalte har fått dårlige forsvarere på det offentliges bekostning.

Det gjør inntrykk, men ikke nok til at USA kommer seg ut av sin mørke middelalder.