«Bare nok til å sulte seg gjennom dagene»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er det ikke jubel i gatene i Beograd nå når Milosevic er blitt utlevert til Haag-domstolen? ble jeg spurt i et intervju tidligere i dag. Nei, det er ikke det. Denne verden ser annerledes ut sett fra Norden enn fra Serbia. For de mer enn to tredeler av befolkningen som har inntekter under 20 kroner per døgn, bare nok til å sulte seg gjennom dagene, og for de om lag 50 prosent arbeidsløse, mest ungdom, er bekymringen hvordan de skal klare seg fram til neste dag større enn om Milosevic blir utlevert til Haag eller ikke.

I en nylig utført undersøkelse var fem av ti for utlevering, tre mot, og to visste ikke, noe de som oftest forklarer med at ennå er ingen blitt tiltalt i Haag for forbrytelser mot serbere. De fleste vanlige mennesker er bare misfornøyde med måten utleveringen ble gjort på, ikke med at Milosevic er blitt utlevert. Der ligger grunnen til at det bare var fem- seks tusen som protesterte utenfor det føderale parlamentet i går kveld - en liten del av menneskemengden man ser etter en vellykket internasjonal fotballkamp, og ubetydelig i forhold til de antatt 2,6 millioner innbyggerne i Beograd.

Det ville ha vært bedre med en rettssak i Beograd, i folkeopplysningens tjeneste. Men da den ikke kom i gang og USA truet med å trekke seg fra giverlandkonferansen, var utleveringen en forventet konklusjon. Representantene for den montenegrinske koalisjonspartneren i den føderale regjeringen, et parti som i årevis var Milosevics støttespiller, nektet å stemme for en lov om samarbeid med Haag-domstolen av frykt for at noen av dem selv kunne bli utlevert.

Saken ble til slutt avgjort av den serbiske regjeringen. Det er en politisk krise på gang. Når fienden som forenet den tidligere opposisjonen nå er borte, begynner det vanlige indrepolitiske spillet om stemmer.

Noen spår at det også er slutt på dagens Jugoslavia. Kanskje. I Vesten har man i flere uker mer eller mindre åpent lagt fram ideer om at den beste løsningen for Balkan er oppsplitting i små, etnisk rene stater med såkalt human folkeforflytting, en pen omskriving av etnisk rensing. Hvis USA og EU gjennomfører dette, har krigsforbrytere i alle land vunnet, selv om noen av dem blir dømt, for da blir det som de har villet.

Milosevic var nok Serbias beste eksportartikkel i forkant av giverlandkonferansen, som samlet inn 1,28 milliarder dollar i hjelp. Det er nok til å hjelpe oss året ut, men det dekker ikke engang en brøkdel av skadene fra bombingen. I samtalene med studentene merker jeg at ønsket om å utvandre ikke er blitt det spor påvirket av utleveringen og giverlandkonferansen.

Milosevic ble tiltalt for krigsforbrytelser under krigen om Kosovo. Nå skal tiltalen utvides til å gjelde krigen i Kroatia og Bosnia, den tida da han ifølge Vesten var freds- og stabilitetsfaktor nummer én på Balkan. Domstolen dømmer etter lovene og bevisene, men påtalemyndigheten utsteder tiltale etter vurderinger av politisk karakter. Milosevic blir formelt dømt for krigsforbrytelser, men i realiteten for oppsetsighet mot USA og NATO.

I mellomtida foregår oppgjøret med fortida uansett Haag og Vesten. Eller på tross av dem. Selv om skrittene virker små i forhold til det vi ønsker, er de kjempestore når man tar hensyn til den korte tida som har gått siden Milosevics fall. Serbia har sagt farvel til Milosevic, men det vil ta tid å kvitte seg med hans arv. Den dagen alle sier farvel til sine krigsforbrytere kan forsoningen begynne. Men heller ikke dette er noe som man kan trikse og fikse seg fram til over natta gjennom å tilby dyre demokratiseringskonferanser og lave lønninger.