Bare Saddam kan stanse krigen

I kveld viser USAs utenriksminister Colin Powell FNs sikkerhetsråd bilder av Iraks flyttbare biologiske våpen og utskrifter av samtaler som underbygger påstanden om at Irak systematisk lurer FNs våpeninspektører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Si din mening om en krig mot Irak

Krigsmotstanderne har allerede bestemt seg for at dette ikke er bevis.

På et vis har de rett. Det ligger i sakens natur at det er bortimot umulig å bevise hvor Saddam Hussein gjemmer sine masseødeleggelsesvåpen, med mindre våpeninspektørene snubler over dem.

Forrige gang FN forsøkte, brukte de sju år på å lete etter våpnene. Så skaffet Saddam seg fire år til å skjule sine spor, før trusselen om amerikansk invasjon med internasjonal støtte tvang diktatoren til å slippe inspektørene inn igjen.

På noen få uker har de funnet stridshoder for kjemiske våpen og unnagjemte våpendokumenter. Inspeksjonssjef Hans Blix har fastslått at regimet i Bagdad motarbeider FN. Saddam peker nese av verdenssamfunnet og innbiller de mest godtroende at det ikke er hans skyld når landets drapsteknologer nekter å la seg intervjue på nøytral grunn.

Pasifisme

Biskop Rosemarie Köhn tar på sin tiårsdag i embetet avstand fra enhver krig mot tyranner. - Jeg er imot krigføring, for jeg tror ikke det er noen løsning på problemer i vår tid, sier hun til NRK.

Dermed har hun i prinsippet også distansert seg fra militæraksjonen for å stanse folkemordet i eks-Jugoslavia, i tillegg til avsettelsen av Taliban-regimet i Afghanistan. Så prinsippiell som uttalelsen er, rammer den trolig også Frankrikes inngripen i Elfenbenskysten (uten FN-mandat) og avsettelsen av militærdiktaturet på Haiti.

Biskopen begrunner sin pasifistiske holdning med de moderne våpnenes voldsomme drapskraft. Det er uklart om hun setter tidsgrensa for slike våpen før eller etter 2. verdenskrig. Men det er et tankekors at FNs resolusjon 1441 nettopp tar sikte på å frata Saddam de verste av slike våpen.

Rådløst

Krigsmotstanderne har gitt få anvisninger på hvordan FNs mål skal oppnås. Noen av dem insisterer riktignok på at Irak ikke har våpen for masseødeleggelse, men det står ikke til troendes. Nettopp derfor har FN forlangt at Saddam dokumenterer når, hvor og hvordan giftgassen og resten av terrorarsenalet ble destruert. Det har han ikke gjort.

FN vedtok kravene om irakisk nedrustning etter at Saddams styrker var jaget ut av Kuwait. Diktatoren har også angrepet tre andre land; Iran, Saudi-Arabia og Israel.

Verken våpeninspeksjoner, handelsembargo, flyforbud eller straffeaksjoner med krysserraketter, har fått regimet i Bagdad på bedre tanker.

Ryggdekket

Verdenssamfunnet har få alternativer, og politikerne vet det. Også de som surfer på opinionen i Frankrike, Tyskland og Norden.

Å fjerne trusselen om krig, vil gi Bagdad fri bane. Styrkeoppbyggingen i Golfen er nødvendig hvis man ikke våger stole på at

  • Saddam ikke vil starte flere kriger, som kan bli utkjempet med de verste våpentyper
  • Diktatoren ikke vil spre slike våpen til terrorister som er villige til å angripe sivile verden over.

    Skal trusselen virke, må den være reell. USA og Storbritannia må vise vilje til å angripe. Det er selvsagt frivillig å motarbeide dette signalet til en av verdens verste despoter. Men det er vanskelig å forstå hvordan det kan hjelpe Iraks shiamuslimske flertall, kurderne eller den liberale opposisjonen.

    En lang rekke land som misliker tanken om en ny krig ledet av USA, er i ferd med å innse at toget kan være gått. Sidelinja kan vise seg farligere enn hovedsporet for politikere som søker innflytelse, vil bevare FNs handlingsrom og frykter konsekvensene om de til slutt blir stående med medansvar for Saddam Husseins neste massedrap.

    Derfor har Bush snart ryggdekningen han trenger. Bare Saddam kan stanse krigen.

NO SMOKING GUN: Bildet fra irakisk tv i februar i år viser Saddam Hussein i samtale med sine øverste militære ledere.